Vennskap, forelskelse og radikalisering

Mine brødre av Adel Khan FarooqMine brødre.png
Aschehoug, 2016

Han er betatt av vakre Faiza. Han henger sammen kompisene Omar og Kenneth. Han er en norsk-pakistaner på Mortensrud. Livet er ikke så verst. Så skjer terroren i Paris. Faiza sier at nå kommer livet deres til å forandre seg. Han tror ikke på det, men raskt endrer tilværelsen hans seg. Og det er ikke bare terroren som er årsaken. Hans søken etter innenforskap sender han rett i armene på et muslimsk brorskap.

En bok om forførende ord og tanker, om kjærlighet og vennskap, om å finne mening i livet og om å finne seg selv. Enkelte valg fører med seg store konsekvenser som ikke alltid er like lett å se når man står midt oppi det. Det er lett å la seg forføre når man blir tatt varmt imot og inkludert. Bli fortalt at du er perfekt og det er de andre som tar feil.

Dette er en bok som engasjerer, irriterer og skremmer. Jeg forstår hvordan hovedpersonen kan la seg suges inn i dette fellesskapet, men det irriterer meg at han ikke hører på fornuften (representert ved Faiza). Jeg blir forbannet over hvordan enkelte utnytter søkende, unge gutter til de grader. Hvordan foreldrene gjør det verre med tidlig å skape skille «de/oss» og «du er ikke norsk»-tankegang.

Det norske samfunnet kan nok bli flinkere til å inkludere alle, men da må alle være villig til å gjøre en innsats på området. Det er vanskelig for ungdom med foreldre fra et annet land og å bli «norske», hvis foreldrene ikke tillater dette. Det er de unge som havner i klemma.

Dette er en sterk historie om identitet, oppvekst, kjærlighet og radikalisering. Interessante karakterer som engasjerer (både på godt og vondt) og en godt fortalt historie.

Farooq har laget dokumentaren «Den norske islamisten» om Ubaydullah Hussain.

Jeg har truffet Farooq og hørt han snakke om både boka og dokumentaren. Veldig spennende foredrag som får en til å tenke.

Vil du ha mer som ligner Mine brødre? Prøv disse:
Dette livet eller det neste av Demian Vitanza
To søstre av Åsne Seierstad

Advertisements

Ikke hva jeg forventet

Så hyggelig! av Christian Lyder MarstranderSå hyggelig
Aschehoug, 2016

Lorentz (15 år) er fra Oslos beste vestkant. Han kan skikk og bruk, liker Burt Bacharach og har blå teaterdress. Men presset er overalt. Mora sliter med vondt i hodet, så Lorentz føler han alltid må ta hensyn. Bestekompisen Fredrik passer ikke inn i vennskapet med bandyeneren Nicolay. Og verden hans passer ikke inn når det kommer til Pia. Pia som Nicolay har lagt sin elsk på. Verden til Lorentz er på vei til å rakne.

Her fikk jeg mye jeg ikke forventet meg. Jeg hadde forventet meg en noe (pinlig) humoristisk historie om forelskelse og flaue situasjoner på grunn av kulturkollisjoner, men boka var mer smertefull og sår.

Jeg sitter etter å ha lest boka med et sinne mot karakterene av ulike grunner. Lorentz føler press hjemme (moren) om å gjøre ting riktig hele tiden og har lite kontroll over livet sitt. Så er det hans desperate forsøk på å bli akseptert av Nicolay, selv om han bare blir utnyttet (og egentlig ser det, men lar det skje allikevel). Pia er ikke sunn for han, selv om han i forelskelsens rus gjøre dumme ting. Lorentz blir også den drittsekken mot sin aller beste venn. Jeg får lyst til å denge litt vett inn i den gutten! Faktisk er det ganske mange som fortjener litt deng, selv snille Fredrik, fordi han er for snill.

En sterk, men lettlest bok om eksisterende vennskap, søken etter vennskap, forelskelse, ønske om å tilfredsstille alle (dumsnillisme) og om dårlige familieforhold (mora er ikke god, faren er en dott). En bok jeg kommer til å huske lenge, mest på grunn av de sterke følelsene jeg sitter igjen med. Jeg er sint, jeg er fortvilet, men mest sint.

Røff oppvekst med sprayboks, dop og andre innviklinger

Drabant av Øyvind Holen (forf.) & Mikael Noguchi (ill.)Holen_DrabantVolum1
Cappelen Damm, 2012

Hatt denne tegneserien liggende en stund. Endelig har jeg fått lest den!

1994, Oslo. For Fredrik (16) er taggingen det eneste lyspunktet i en kjip hverdag. Han blir kjent med den eldre Victor, også tagger (grafittikunstner?). Fredrik blir dratt inn i en verden full av spraybokser, dop og Camilla som dessverre er Victors kjæreste.  Hans verden blir med et ekstremt komplisert og problematisk…

Dette er en virkelig tøff fortelling om en vanskelig tilværelse. Fredrik lar seg villig dras inn i en farlig verden, hvor feiltrinn kan resultere i seriøs bank (eller enda verre ting). Mørke, fantastiske tegninger som passer den dystre historien om vanskelig oppvekst og tøffe hverdagsvilkår.

En tegneserie som jeg kommer til å bruke i jobben. Den røffe stilen vil nok appellere til de lesetrøtte. Bare så synd at tegneserier ofte blir sett litt ned på. Drabant synes jeg i hvert fall var verdt tiden min.

Ett år etter

Rosehavet på Rådhustorget. Bildet fra nrk.no

Det er rart å tenke på at det har gått ett år. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg sjokkert så bilder fra Regjeringskvartalet som så ut som et sted fra et krigsherjet land. Og ikke minst de grusomme meldingene om skyting på en idyllisk øy, en AUF sommerleir på Utøya.

Jeg er stolt over hvordan Norge reagerte på angrepene med roser og samhold. For det var ikke bare et angrep på noen isolerte, men på hele det Norge jeg er så glad jeg lever i. Jeg verdsetter også livet enda mer etter 22.7.11. Alt kan snu seg så fort. Et liv kan gå så fort bort. Jeg vil leve livet mens jeg har det.

Selv om jeg ikke var direkte berørt, så har jeg trengt å bearbeide. Gjennom å lese noen bøker av overlevende (Adrian Pracon og Emma Martinovic), har jeg fått bearbeidet det sjokket og den sorgen jeg har følt. Jeg har også følt sinne. For det er lov å være sint, men mest av alt er uforståeligheten til at noen kan finne på slike grusomheter…

Published in: on 22. juli 2012 at 10:32  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , ,

Rottekrig i Oslos underverden

                     Har ikke blogget på en stund av ulike grunner,      men nå er jeg tilbake for fullt!

*._.*

Rottekrigen 1: Codys arv av Einar A. Lund

Rottekrigen 1 : Codys arv

Det er ikke så ofte man hører om rotter i helterollen. Synes tanken var spennende og sjarmerende (selv om jeg ikke er voldsomt glad i kravlende udyr som gnager på alt i veggene).

**Svartrotten Cody har vokst opp på Vinderen, Oslo. Han er enebarn og sønn av den berømte Cody sr. som var sanndrømmer og en god kamprotte. Cody sr. ble drept da Cody bare var en måned og alle håper at han har arvet sin fars egenskaper. Svartrottene er nemlig i krig med brunrottene. Brunrottene er større og mange flere, men heldigvis ikke så godt trent som kamprottene, svartrottenes elitekrigere. Cody vil gjerne bli en kamprotte som faren, men er han tøff nok? Og tør han å stole på sine sanndrømmerevner? Er han virkelig en sanndrømmer? Cody møter også et søtt lite vesen som han forelsker seg i, men tør han å stå for den håpløse og forbudte kjærligheten?**

Dette er en forfriskende fantasyfortelling som fikk meg til å revurdere mine egne holdninger til rotter. Man har de gode (svartrotter) og de onde (brunrotter), men verden som blir tegnet opp for leseren er ikke så svarthvitt (eller i dette tilfellet: svartbrunt). Cody jr. er en reflekterende ungrotte som prøver og finne seg selv, slik vi alle gjør, spesielt som ungdom. Jeg lot meg rive med av rolige kvelder med camembert og blodige kamper med masse rotteblod!

Published in: on 10. august 2011 at 07:24  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , ,

Norges 9/11

Jeg sitter fortsatt i sjokktilstand etter hendelsene i Oslo og Utøya.

Så uvirkelig… så mange drepte, så mange skadete.

Vi må stå sammen. Støtte hverandre.

Mine tanker går til ofrene og deres familie og venner.

Published in: on 23. juli 2011 at 07:51  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , ,