På én betingelse

På én betingelse av Neda Alaei 
Gyldendal, 2023 

Yousuf er lei av regler. Hjemme maser mora og barnevernet henger truende over dem. På skolen gnåler lærerne om at han må følge med. I vennegjengen er det noe som skurrer og Yousuf undrer på hvilken vei det går. Så på en fest på Stovner skjer det noe som virkelig endrer Yousufs liv. Og Yousuf som bare vil ta bilder … 

Neda Alaei er god på å skrive om ungdom som sliter og prøver på sin måte å løse ting selv. Denne boka er like god som de foregående. Yousuf møter man første gang i Dette er ikke oss som handler om Sanna. Nå har Yousuf fått sin egen historie fortalt. 

Jeg liker bøkene til Alaei. De er på mange måter veldig hverdagslige, men alltid med en ekstra dimensjon. Hun har stor omsorg for disse ungdomskarakterene. Det handler om drømmer, vennskap, familie og fremtid. Om å prøve å håndtere ting på egenhånd, selv om det ikke alltid er så enkelt. Veldig nedpå fortalt med intensitet, litt ubehag og god porsjon håp. 

Royal romantikk for ei vanlig jente

Arvingen av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug 
Aschehoug, 2020 

Lena (17) flytter med familien fra Horten til Oslo for å begynne et nytt liv. Men så kommer hun i klasse med de kongelige tvillingene og faller brutalt for kronprinsen. Hun burde holde seg unna, men det er ikke så lett når kronprinsen tydelig er interessert i henne også. Han kan være ganske så pågående. 

Første bok i serien Halve kongeriket. Boka vant Uprisen 2020 og har fått mange gode omtaler. 

Jeg må innrømme jeg synes den var litt simpel og banal, spesielt i starten. Bare det at kronprinsen ville kalles “Kalle” og Lenas hemmelighet er åpenlys fra første side, skriker simpel for meg. Men jeg skjønner hvorfor unge jenter (spesielt) kaster seg over serien. Det skjer masse og det er litt som å lese en dramaserie. Boka har for øvrig den cliffhangeren på slutten, så jeg må kanskje lese neste bok … kanskje. 

Her får man en god dose romantikk og drama. Boka er lettlest med generelt korte kapitler og høyt tempo. Kan fint leses på en dag. 

Spennende krim fra tidlig 1990-tallet

Blind gudinne av Anne Holt
Cappelen, 1993

En narkoman blir drept. Hans ansikt er totalt ødelagt. Kort tid etter blir en mann funnet sittende i veien med blodige klær. Politibetjent Hanne Wilhelmsen får saken i fanget og ved første øyekast ser den enkel ut. Men så blir en advokat drept og Wilhelmsen aner en sammenheng. Det er tydelig noen som ikke vil at hun skal se denne sammenhengen, da dokumenter blir stjålet og Hanne blir slått ned på jobb.

Jeg leste denne krimromanen på 90-tallet og den er like god nå som jeg syntes den gang! Til tross for all røykingen (som jeg ikke likte den gangen heller). Jeg likte og reise tilbake i tid, da mobilen ikke var vanlig og alt ikke gikk så fort. Dette er en solid og spennende krim.

Hanne Wilhelmsen er en spennende hovedperson – en standhaftig politibetjent og en særdeles privat person. Hun lever på en tid der hun føler hun må skjule en del av livet sitt. Kanskje litt merkelig å lese om i dag, men dessverre er det flere deler av samfunnet og verden som ikke har kommet lenger. Men jeg er glad det meste av Norge har kommet lenger.

Boka ble laget en miniserie av (1997), hvor Kjersti Elvik gjør en god Hanne Wilhelmsen. Miniserien ligger på youtube.

5. desember

Hør her’a! av Gulraiz Sharif 
Cappelen Damm, 2020 

15 år gamle Mahmoud og familien får besøk av farens storebror fra Pakistan. Det blir Mahmouds jobb å vise onkelen Oslo. Han gjør en så god jobb at onkelen begynner å hinte til om han kanskje kan bli i Norge. Mahmoud gjør sitt beste med å forklare at Erna og spesielt Siv ikke ville likt det. Men Mahmoud har også andre utfordringer denne sommerferien, da lillebroren hans, Ali, ikke oppfører seg slik gutter burde oppføre seg. Det blir ikke noe enklere, da Ali forteller storebroren den hemmeligheten han bærer på. 

Dette er en ungdomsroman som har fått mye god omtale og jeg skjønner hvorfor. En engasjerende fortelling med om kulturforskjeller, oppvekst og om å være forskjellig på ulike plan. Mahmoud er interessant og engasjerende karakter som balanserer det pakistanske med det norske, noe som ikke alltid er så enkelt. Onkelens inntog viser også sterke kulturforskjeller og Mahmouds sterke mor må slite dagen lang i ferien sin, så onkelen ikke skal klage til familien i Pakistan. Det er et enormt kulturelt forventningspress. For eksempel forventes det at Mahmoud skal bli lege, advokat eller ingeniør. Mahmoud selv vil bli lærer, noe som er uhørt. Mahmoud er for øvrig en veldig reflektert ungdom. 

Det er mye varme i boka: Vi har det gode vennskapet mellom Mahmoud og kompisen Arif. Det gode brorforholdet mellom Mahmoud og Ali. Det er også et varmt forhold mellom foreldrene til Mahmoud som giftet seg av kjærlighet. Det er mye håp i boka (skal ikke avsløre for mye). 

Boka er også tidvis veldig humoristisk, spesielt der Mahmoud viser onkelen rundt i Oslo. Som leser blir man litt mer oppmerksom på det man ikke tenker over som “innfødt”. Språket innehar flere sosiolektord som kan gjøre lesningen noe tregere, men jeg syntes ikke de var til særlig hinder. Det er ingen ordliste med forklaring, men man forstår de fleste utfra konteksten. 

Starten er litt treg og prøver for hardt å være en “sånn morsom bok skrevet av en utlending som skriver om nordmenns rariteter”. Men da onkelen ankommer, får historien virkelig fart på seg. Og jeg blir glad og føler håp av slutten.  

Vennskap, forelskelse og radikalisering

Mine brødre av Adel Khan Farooq
Aschehoug, 2016

Han er betatt av vakre Faiza. Han henger sammen kompisene Omar og Kenneth. Han er en norsk-pakistaner på Mortensrud. Livet er ikke så verst. Så skjer terroren i Paris. Faiza sier at nå kommer livet deres til å forandre seg. Han tror ikke på det, men raskt endrer tilværelsen hans seg. Og det er ikke bare terroren som er årsaken. Hans søken etter innenforskap sender han rett i armene på et muslimsk brorskap.

En bok om forførende ord og tanker, om kjærlighet og vennskap, om å finne mening i livet og om å finne seg selv. Enkelte valg fører med seg store konsekvenser som ikke alltid er like lett å se når man står midt oppi det. Det er lett å la seg forføre når man blir tatt varmt imot og inkludert. Bli fortalt at du er perfekt og det er de andre som tar feil.

Dette er en bok som engasjerer, irriterer og skremmer. Jeg forstår hvordan hovedpersonen kan la seg suges inn i dette fellesskapet, men det irriterer meg at han ikke hører på fornuften (representert ved Faiza). Jeg blir forbannet over hvordan enkelte utnytter søkende, unge gutter til de grader. Hvordan foreldrene gjør det verre med tidlig å skape skille «de/oss» og «du er ikke norsk»-tankegang.

Det norske samfunnet kan nok bli flinkere til å inkludere alle, men da må alle være villig til å gjøre en innsats på området. Det er vanskelig for ungdom med foreldre fra et annet land og å bli «norske», hvis foreldrene ikke tillater dette. Det er de unge som havner i klemma.

Dette er en sterk historie om identitet, oppvekst, kjærlighet og radikalisering. Interessante karakterer som engasjerer (både på godt og vondt) og en godt fortalt historie.

Farooq har laget dokumentaren «Den norske islamisten» om Ubaydullah Hussain.

Jeg har truffet Farooq og hørt han snakke om både boka og dokumentaren. Veldig spennende foredrag som får en til å tenke.

Vil du ha mer som ligner Mine brødre? Prøv disse:
Dette livet eller det neste av Demian Vitanza
To søstre av Åsne Seierstad

Ikke hva jeg forventet

Så hyggelig! av Christian Lyder Marstrander
Aschehoug, 2016

Lorentz (15 år) er fra Oslos beste vestkant. Han kan skikk og bruk, liker Burt Bacharach og har blå teaterdress. Men presset er overalt. Mora sliter med vondt i hodet, så Lorentz føler han alltid må ta hensyn. Bestekompisen Fredrik passer ikke inn i vennskapet med bandyeneren Nicolay. Og verden hans passer ikke inn når det kommer til Pia. Pia som Nicolay har lagt sin elsk på. Verden til Lorentz er på vei til å rakne.

Her fikk jeg mye jeg ikke forventet meg. Jeg hadde forventet meg en noe (pinlig) humoristisk historie om forelskelse og flaue situasjoner på grunn av kulturkollisjoner, men boka var mer smertefull og sår.

Jeg sitter etter å ha lest boka med et sinne mot karakterene av ulike grunner. Lorentz føler press hjemme (moren) om å gjøre ting riktig hele tiden og har lite kontroll over livet sitt. Så er det hans desperate forsøk på å bli akseptert av Nicolay, selv om han bare blir utnyttet (og egentlig ser det, men lar det skje allikevel). Pia er ikke sunn for han, selv om han i forelskelsens rus gjøre dumme ting. Lorentz blir også den drittsekken mot sin aller beste venn. Jeg får lyst til å denge litt vett inn i den gutten! Faktisk er det ganske mange som fortjener litt deng, selv snille Fredrik, fordi han er for snill.

En sterk, men lettlest bok om eksisterende vennskap, søken etter vennskap, forelskelse, ønske om å tilfredsstille alle (dumsnillisme) og om dårlige familieforhold (mora er ikke god, faren er en dott). En bok jeg kommer til å huske lenge, mest på grunn av de sterke følelsene jeg sitter igjen med. Jeg er sint, jeg er fortvilet, men mest sint.

Røff oppvekst med sprayboks, dop og andre innviklinger

Drabant av Øyvind Holen (forf.) & Mikael Noguchi (ill.)
Cappelen Damm, 2012

Hatt denne tegneserien liggende en stund. Endelig har jeg fått lest den!

1994, Oslo. For Fredrik (16) er taggingen det eneste lyspunktet i en kjip hverdag. Han blir kjent med den eldre Victor, også tagger (grafittikunstner?). Fredrik blir dratt inn i en verden full av spraybokser, dop og Camilla som dessverre er Victors kjæreste.  Hans verden blir med et ekstremt komplisert og problematisk…

Dette er en virkelig tøff fortelling om en vanskelig tilværelse. Fredrik lar seg villig dras inn i en farlig verden, hvor feiltrinn kan resultere i seriøs bank (eller enda verre ting). Mørke, fantastiske tegninger som passer den dystre historien om vanskelig oppvekst og tøffe hverdagsvilkår.

En tegneserie som jeg kommer til å bruke i jobben. Den røffe stilen vil nok appellere til de lesetrøtte. Bare så synd at tegneserier ofte blir sett litt ned på. Drabant synes jeg i hvert fall var verdt tiden min.

Ett år etter

Rosehavet på Rådhustorget. Bildet fra nrk.no

Det er rart å tenke på at det har gått ett år. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg sjokkert så bilder fra Regjeringskvartalet som så ut som et sted fra et krigsherjet land. Og ikke minst de grusomme meldingene om skyting på en idyllisk øy, en AUF sommerleir på Utøya.

Jeg er stolt over hvordan Norge reagerte på angrepene med roser og samhold. For det var ikke bare et angrep på noen isolerte, men på hele det Norge jeg er så glad jeg lever i. Jeg verdsetter også livet enda mer etter 22.7.11. Alt kan snu seg så fort. Et liv kan gå så fort bort. Jeg vil leve livet mens jeg har det.

Selv om jeg ikke var direkte berørt, så har jeg trengt å bearbeide. Gjennom å lese noen bøker av overlevende (Adrian Pracon og Emma Martinovic), har jeg fått bearbeidet det sjokket og den sorgen jeg har følt. Jeg har også følt sinne. For det er lov å være sint, men mest av alt er uforståeligheten til at noen kan finne på slike grusomheter…

Rottekrig i Oslos underverden

                     Har ikke blogget på en stund av ulike grunner,      men nå er jeg tilbake for fullt!

*._.*

Rottekrigen 1: Codys arv av Einar A. Lund

Rottekrigen 1 : Codys arv

Det er ikke så ofte man hører om rotter i helterollen. Synes tanken var spennende og sjarmerende (selv om jeg ikke er voldsomt glad i kravlende udyr som gnager på alt i veggene).

**Svartrotten Cody har vokst opp på Vinderen, Oslo. Han er enebarn og sønn av den berømte Cody sr. som var sanndrømmer og en god kamprotte. Cody sr. ble drept da Cody bare var en måned og alle håper at han har arvet sin fars egenskaper. Svartrottene er nemlig i krig med brunrottene. Brunrottene er større og mange flere, men heldigvis ikke så godt trent som kamprottene, svartrottenes elitekrigere. Cody vil gjerne bli en kamprotte som faren, men er han tøff nok? Og tør han å stole på sine sanndrømmerevner? Er han virkelig en sanndrømmer? Cody møter også et søtt lite vesen som han forelsker seg i, men tør han å stå for den håpløse og forbudte kjærligheten?**

Dette er en forfriskende fantasyfortelling som fikk meg til å revurdere mine egne holdninger til rotter. Man har de gode (svartrotter) og de onde (brunrotter), men verden som blir tegnet opp for leseren er ikke så svarthvitt (eller i dette tilfellet: svartbrunt). Cody jr. er en reflekterende ungrotte som prøver og finne seg selv, slik vi alle gjør, spesielt som ungdom. Jeg lot meg rive med av rolige kvelder med camembert og blodige kamper med masse rotteblod!

Norges 9/11

Jeg sitter fortsatt i sjokktilstand etter hendelsene i Oslo og Utøya.

Så uvirkelig… så mange drepte, så mange skadete.

Vi må stå sammen. Støtte hverandre.

Mine tanker går til ofrene og deres familie og venner.