Samlesning – Arv og miljø

Litt forsinka, siden dette er samlesningboka for februar. Men sånn er det når det kommer bøker på kortlista som det er lange ventelister på 🙂
**
Arv og miljø av Vigdis Hjorth9788202512736
Cappelen Damm, 2016

Eldstedattera Bergljot og storebroren Bård har havnet i en voldsom arvetvist med foreldrene og de to yngste søstrene. Tvisten består av to sommerhytter på Hvaler som de to yngste søstrene har fått overført i det stille, mens de to eldste kun har fått smuler. Bergljot og Bård har delvis brutt med familien for flere år siden, men hva har skjedd som forårsaket dette behovet for å holde resten av familien på avstand?

Samlesningsboka for februar. Kandidat til Bokbloggerprisen 2016 i Årets roman-klasse.

Vigdis Hjorth har fått mange gode omtaler av denne boka, og jeg skjønner hvorfor. Den er godt skrevet og temaene er viktige. Man velger ikke sin biologiske familie og man er knyttet til familien sin på en måte som gjør det vanskelig å bryte både fysisk og psykisk.

Når det er sagt, så synes jeg dette var en klaustrofobisk hengemyr å lese. Jeg ble utmattet av å være i Bergljots verden. Det var jo ingen lyspunkter i det hele tatt. Bare nedgraving og alkohol. Jeg skjønner ikke hvorfor han kjæresten hennes holdt ut med gnålet og drikkingen hennes. Men det er kanskje derfor han er så fraværende i historien også. Det er sjeldent de er sammen, selv når hun er i hans hus i skogen.

Jeg skal ikke gjøre Bergljots barndomshistorie mindre viktig, men hun viser lite forståelse for andre, da spesielt sine to mindre søstre. Jeg kjenner jeg ble sint og lei av dem alle og deres manglende vilje til å forstå hverandre. Og mora der er en lerkefugl som aldri så sitt snitt til å bli selvstendig. Hun skulle alltid være den i midten og den det alltid var synd på og måtte tas hensyn til.

Det er en ting jeg sleit enda mer med enn hengemyren og det var navnet til hovedpersonen, Bergljot. Hvorfor fikk søsknene hennes et greit navn, mens hun fikk et navn som skilte seg så ut? Akkurat navnet ble et stort irritasjonsmoment for meg.

Men roman satte i gang følelsene mine på godt og vondt. Hjorth har sånn sett gjort jobben sin ved å engasjere meg som leser. Det er en vond bok å lese, for man skjønner raskt hva årsaken til alt kan være. Man er forberedt, men smertefullt er det likevel. En god kandidat til Årets roman.

En spennende avslutning

Meto 3 : Verden av Yves Grevetimage_large
Mangschou, 2016

Meto er i klørne på Huset igjen. Han blir isolert fra sine venner og havner i en hemmelig del av Huset. Den delen som er reservert for medlemmer av E-gruppa. En gruppe som får lov til å utføre oppdrag på fastlandet. Meto lurer på hva de vil med han, samtidig som han pønsker ut en måte å redde vennene sine på. Kanskje finner han ut sannheten om Huset også?

Denne boka ga en interessant vri på dystopien (skal ikke røpe hva). Endelig får jeg svar på spørsmålene mine. For jeg har hatt like mange spørsmål som Meto. Kanskje til og med flere enn han.

Meto er en nysgjerrig og utspekulert karakter som risikerer mye for å finne sannheten og forhåpentligvis redde vennene sine i samme slengen. Hans ønske om et bedre liv for alle i Huset (og de andre Husene) veier opp for de tiltakene som noen ganger må tas for å lykkes. Heldigvis er han ikke en som ofrer andres liv med letthet. Meto er en karakter jeg vil det skal gå godt med.

Jeg vil si at det nok er lurt å lese bøkene i rask rekkefølge. Kjenner jeg noen ganger mistet trådet, da det ble litt tid mellom hver av bøkene (de måtte jo oversettes først, så var det min tid som skortet). Det er mange som man skal holde styr på, men spennende er det uansett. Jeg gledet meg til boka. Jeg ville så gjerne vite hvordan det gikk og hvorfor Metos verden var som den var.

Jeg skjønner hvorfor forfatteren har fått så mange priser for trilogien. Et spennende tilskudd til den dystopiske verdenen!

Om de foregående to bøkene i trilogien.

Fordommer, klasseforskjeller og kjærlighet

Som ild av Sara Lövestamsom-ild_fotokreditering-gyldendal
Gyldendal, 2016

To på vei til sommerøya. Anna skal til den slitte hytta med en like slitt far, mens Lollo skal til familiens nyanskaffede sommerhus. En dag møtes jentene på brygga, hvor Annas lille båt ligger. Lollo blir med ut. Det er starten på noe jentene ikke helt vet hvor bærer avsted hen. Noe som jentene ikke vil at sine familier skal vite…

Her blir vi møtt med fordommer mot rike og fattige. Anna og Lollo har hvert sitt lærte syn på hverandre, men oppdager at de er ikke så ulike som fordommene og klasseforskjellene tilsier. De ønsker jo begge det samme: Å bli sett av noen, en spesiell.

Dette er en lettlest ungdomsroman om ung, famlende kjærlighet. Det er en flott fortalt historie om forelskelse i noen man føler man ikke burde falle for. Men det er vanskelig å styre hvem man forelsker seg i.

Jeg hørte Sara Lövestam fortelle om boka på Ungdomsbokgildet i fjor. Måten hun snakket om boka, ga meg lyst til å lese den (som nevnt tidligere, er jeg litt allergisk mot kjærlighetsromaner). Jeg likte boka godt. Jeg likte hvordan jentene nærmet seg hverandre på og hvordan de levde hver sine liv. Anna på den fattige siden, mens Lollo har mer enn nok. For eksempel så har Anna tilgang til en liten robåt, mens Lollo har tilgang på flere båter.

Det er interessant hvordan klasseforskjeller-tema er tatt opp. To verdener som kolliderer og må finne ut av hverandre. Vegger som settes opp på grunn av penger. Heldigvis kan vegger og fordommer rives ned.

En søt kjærlighetshistorie med en dæsj klasseforskjeller og fordommer attåt!

Farer i gamle minner

Amuletten 7 : Ildfuglen av Kazu Kibuishiamuletten7
Fontini, 2017

Emily og Trellis er på jakt etter øya Algos, hvor minnene om fortiden skal være lagret. De må finne ut hvordan de kan ta opp kampen mot Alvekongen. Men hvor trygge er de i gamle minner? Og klarer Emily å holde stemmen til amuletten i sjakk?

Den spennende fortsettelsen i Amuletten-serien. Jeg liker hvordan historien foldes ut og hvordan karakterene utvikles. Ikke så mye mer å si annet enn: Genial serie!

Fin for de som trenger noe lett å lese uten at det blir for barnslig. Og super for de som liker en godt fortalt historie i tegneserieformat.

Gleder meg til høsten og bok 8!

Jeg har skrevet om 1-2 og 5-6 her.

Published in: on 25. februar 2017 at 18:28  Comments (2)  
Tags: , , , , ,

Spennende norsk tegneserie

7 (nr. 1) : Trusselen fra dypet av Kristian Landmark og Ole Tellefsen, Kenneth Iversen (ill.)9788202400255
Cappelen Damm, 2016

Oscar våkner opp etter en rar drøm. Så opplever han en enda merkeligere dag på skolen, før han blir kidnappet og tatt med på havets dyp. Seks andre barn i seks ulike land opplever det samme. De har alle fått overlevert helt spesielle evner…

Dette er den første tegneserieboka i 7-serien om syv barn som får overført spesielle evner de skal ha i 7 år, før de må overføre evnene videre til syv andre barn.

Spennende, norsk tegneserie med interessant konsept. Minner meg om Åndejegerne av Magne Hovden, hvor barn overtar evner og må lære seg å håndtere disse. Selvfølgelig må de i tillegg redde verden. Denne tegneserien vil også passe veldig godt for de som elsker Amuletten-serien og Kepler62-serien. Tegneserien har dog enkelte tøffe scener, så den egner seg muligens best fra 10 år og veldig langt oppover.

Historien er spennende bygget opp. Man hopper mellom ulike hendelser og blir kjent med alle hovedpersonene. For hvert hopp i sted og personer, så får man en liten informasjonsboks om hvor man er i «verden». Dette gjør det enklere å følge med på hvem, hva og hvor. I hvert fall synes jeg det.

Tegningene er skarpe og fargene klare og tidvis dystre. Både strek og farger passer historien.

Det merkes at dette er første bok i en serie, for den stopper så brått (stor cliffhanger). Jeg gleder meg til å følge 7-serien videre for å se hvordan dette går!

Kortlisten Bokbloggerprisen 2016

Kortlisten til Bokbloggerprisen 2016 er her:

Årets roman

  • Vigdis Hjorth: Arv og miljø
  • Nicolai Houm: Jane Ashlands gradvise forsvinning
  • Tore Renberg: Du er så lys

Åpen klasse

  • Åsne Seierstad: To søstre
  • Catherine Blaavinge Bjørnevog: Um sakne springe blome
  • Torgrim Sørnes: Bøddel

Jeg har ikke lest noen av disse på kortlisten, så dette blir en spennende tid fremover. Jeg håper jeg finner noen nye favoritter.

Så får vi se hvem fra langlista som blir Jokern. Dette får vi vite i slutten av januar.

Mer om kortlisten her.

Published in: on 23. januar 2017 at 18:11  Comments (4)  
Tags: , ,

Drømmevokteren

Jeg starter det nye året med en etterslenger fra i fjor som jeg skulle ha skrevet om for en stund tilbake.

**

Drømmevokteren av E.E. Fossumcover_dr_mmevokteren
Liv, 2016
(Leseeksemplar)

Orian er tilsynelatende en vanlig ung mann, men som sliter med at han ikke føler at han tilhører denne verdenen. Han husker ikke sine foreldre eller hvem han selv egentlig er. Et mystisk vesen hjelper han til en annen verden. Til landet Emineo. Orian jakter på sin identitet som Drømmevokter i en verden som trues av mystiske og livsfarlige skapninger…

Jeg var veldig nysgjerrig på denne boka lenge før den kom ut. Ellen E. Fossum er en lokal forfatter og jeg var så heldig å få være med på lanseringsfesten (som var i Horten 30. september 2016). Spennende tittel og en bok i «min» sjanger.

I starten var jeg litt usikker på hva jeg skulle mene. Orian virka som en interessant karakter. Litt utafor og annerledes. Jeg var usikker på om jeg likte han eller ikke, men så kom vi til Emineo og da ble ting virkelig spennende og interessant. Orian tok form og utviklet seg. Ble mer hel og likanes.

Faktisk så inneholder Drømmevokteren mange spennende og interessante karakterer. De viktige karakterene er flerdimensjonale og godt beskrevet. Jeg liker blant annet vennene til Orian i «vår» verden som stiller opp for vennen, selv om Orian tydelig ikke klarer å stille opp/gjengjelde vennskapet på samme måte. De aksepterer han for den han er og slike venner er gull verdt.

Emineo er en rik beskrevet verden med mange ulike skapninger og en ektehet i fremstillingen. Det er tydelig at Fossum har tenkt mye på Emineo. Det eneste jeg savnet var et kart i boka.

Språket er godt. Historien er velkomponert og veldig gjennomtenkt. Dette er en bok som føles hel. En historie som kan overraske meg og holde interessen min oppe. En bok som snek seg inn under huden min og fikk meg til å fortsette.

Dette er forresten Fossum debutroman. En god debut!

Er du interessert i å vite mer om boka og Emineo-universet? Sjekk ut forfatterens nettside.

(Siden jeg har litt kjennskap til forfatteren, var jeg veldig usikker på om jeg skulle skrive om boka. Jeg bestemte meg for å kun skrive om boka om jeg virkelig likte den. Så dette betyr at jeg virkelig likte boka!)

Godt nytt år!

happy_new_year_8332272701

Rèveillon 2013 – Copacabana – Rio de Janeiro av Leandro Neumann Ciuffo

Da er snart den siste dagen i 2016 over. Mange bøker som er lest og enda flere som har havnet på leselistene mine. Alt for liten tid til alt jeg har lyst til å lese.

Det nye året bringer mange muligheter og enda flere bøker med seg. Jeg gleder meg til nye bøker (selv om jeg har alt for mange «skulle ha lest»-bøker).

Jeg ønsker alle et GODT NYTT BOKÅR!

Jeg oppfordrer alle til å benytte seg av mulighetene som kommer. Og at man ikke fokuserer så mye på ting man ikke kan gjøre noe med. Nyt dagene!

Published in: on 31. desember 2016 at 20:21  Comments (1)  
Tags: ,

Har Pesta kommet til Mariefred?

Pax 7 : Pesta av Åsa Larsson & Ingela Korsell, Henrik Jonsson (ill.)Pesta_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2016

Det nærmer seg jul, men det er lite julehygge å spore i Mariefred. Stadig flere har blitt syke uten at legene vet hva det er. En pest, hviskes det om. Er det noe ond magi på ferde? Alrik og Viggo dras inn i kampen mot pesta, svartheksa og plagsomme mobbere. De må bare håpe at de er raske nok…

Enda en spennende fortsettelse av Pax-serien. Jeg liker så godt hvordan karakterene stadig får flere lag og blir ekte.

Boka er lettlest og en skikkelig pagesturner. Tegningene er like uhyggelige som alltid. En bok for alle fra ca 9-10 og oppover.

Gleder meg allerede til neste bok som kommer ut på vårparten 2017! For denne boka hadde en skikkelig cliffhanger på slutten. Må vite hvordan det går med Iris!

Om resten av Pax-serien (minus bok 2).

 

Sidespor – Khirbet Khizah

Khirbet Khizah av S. Yizhar9788203371721.png
Aschehoug, 2011

Palestina, 1948. En gruppe soldater kjeder seg. De er med på å rydde unna arabiske landsbybeboere, men det er for lite action for dem. Disse menneskene er ikke verdt noe…

En kortroman med tankevekkende innhold. Reutgitt som en del av Sidespor-serien.

Jeg ble kvalm av denne boka. Både fordi den er brutal i sin framferd og at den fortsatt er så aktuell. De israelske soldatenes syn på araberne er forferdelig og slikt syn kjenner vi igjen i dagens samfunn flere steder i verden.

Boka er sanselig skrevet. Vi kjenner luktene og lydene, og vi kjenner på nummenheten og hatet. Vi kjenner på redselen og desperasjonen til de fordrevne. En slik liten bok, men med kraftfullt innhold. Det var en lettelse å bli ferdig med boka, for så å oppdage at den forsvinner ikke så lett.

Dette er også en bok som får en til å møte seg selv litt i døra. Har jeg noen av de samme tankene om grupperinger som disse soldatene har? Hvor lett kan man bli nummen for andres smerter?

Setningene er til tider ganske lange og innviklet og krever en del av leseren. Man må være «til stede» hele tiden, noe som er litt slitsomt. På grunn av tematikken og skrivestilen, passer boka best i små porsjoner.

En sterk, liten bok som blir hengende igjen lenge etter at du har lest siste side.

Published in: on 30. desember 2016 at 05:16  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , ,