Pride: Dragen

Dragen av Agnar Lirhus
Oktober, 2022

Daniel og kjæresten Martin har ansvar for barna Kai, Jon og Liva. Barnas mor, Henriette, er inn og ut av livet deres. Henriette og Daniel har en fortid med rus, men mens Daniel tilsynelatende har klart seg, sliter Henriette stadig med narkotika. Selv om Daniel vil være en god far, så skjærer det seg stadig. Han drikker for mye og det tærer på alt det gode han har.

Dette er en hjerteskjærende og smertefull historie om avhengighetens klør. Om håpet som ser så svinnende liten ut, som en lommelykt som snart er tom for batteri.

Klaustrofobisk, sårt og intens. Jeg satt med hjertet i halsen hele veien. Jeg var redd for at alt skulle gå i stykker. Jeg satt og håpet at ting skulle ordne seg. At Daniel og Henriette skulle klare seg. At familien kunne holde sammen. Jeg håpet at Martin skulle holde ut og være nok for Daniel.

Boka er litt tungt skrevet, da dialogen er bakt inn i tekstveggen. Man får ikke pusterom og jeg måtte senke lesetempoet mitt betraktelig. Veldig godt skrevet.

Boka minnet meg om Heroin chic av Maria Kjos Fonn.

Pride: I think our son gay

I think our son is gay av Okura
Square Enix Manga, 2021

Tomoko har to sønner, Hiroki og Yuri. Hun mistenker at Hiroki er homofil og prøver så godt hun kan å gi Hiroki tryggheten til å finne ut av det og komme ut på. Hiroki beskytter sin «hemmelighet», men glipper litt her og der.

En søt og humoristisk manga om en omsorgsfull mor og en flau sønn som ikke er klar for å komme ut som noe enda.

Jeg synes mangaen noen steder er litt stutt, men sjarmerende nok. Liker godt at historien ses fra en varm og kjærlig mor som vil barna sine så vel og viser forsiktig at det er greit om antagelsen er riktig. Hadde alle hatt foreldre som denne moren …

Dette er første volum i serien og jeg må nok få med meg resten også. Lånt på Deichmans eboktjeneste Libby.

Pride: A psalm for the wild-built

A psalm for the wild-built av Becky Chambers
Tom Doherty Assosiates, 2021

Dex ønsker forandring og drar ut for å være omreisende te-monk. De lærer seg tekunsten og å bringe ro og helbrede ved te og gode råd. Men etter hvert begynner det å gnage i dem uten at de helt forstår hva det er som plager dem. Dex bestemmer seg for å finne et gammelt fristed. Fristedet ligger langt ute i villmarken der dyr, natur og roboter fra en annen tid regjerer. Det er der Dex møter på roboten Mosscap som er ute på sitt eget oppdrag. Mosscap hjelper Dex ved at Dex igjen skal hjelpe Mosscap med å få besvart sitt spørsmål.

Dette er skikkelig kosebok, litt som å lese et varmt teppe og en deilig kopp te/kaffe. Langsom og ettertenksom uten å være kjedelig eller langtekkelig. Historien undrer seg om det som var, det som er og det som kan bli. Dex er en karakter med lengsler og undringer som vi alle kan kjenne oss igjen, i hvert fall kan jeg det. Og Mosscap er også en herlig karakter. Jeg falt helt for Dex og Mosscap.

Et interessant aspekt ved boka er at Dex er ikke-binær, men det er ikke noe diskusjon om i den verden Dex lever i. Det føles så forfriskende naturlig.

Dette er første bok i Monk and Robot-serien. Jeg har kost meg med bok to i serien også. Helt fortryllende lesning!

Pride: Messy roots

Messy roots : a graphic memoir of a Wuhanese American av Laura Gao
Balzer + Bray, 2022

Laura tilbrakte sine første leveår i Wuhan, Kina, før foreldrene hentet henne over til USA. Det blir kulturkollisjon derfra. Hun sliter med å være midt mellom to kulturer, samtidig kjenner hun på forvirring om hvem hun er. Og ikke minst hvordan hun skal fortelle familien sin, da forvirringen går over i viten.

En interessant selvbiografisk tegneserie om seksualitet, hår og kulturkollisjon. Man føler virkelig med Laura og veien hennes til å finne ut av seg selv og finne sin plass. Det er ikke enkelt å passe inn. Å være for «mye» eller for «lite» av noe avhengig av hvilken gruppe du snakker med.

Illustrasjonene har mye fargetoner fra gult til rødt, med andre farger innimellom. Fin tegnestil. Språket fungerer godt. Det er fint, når man leser en tegneserie hvor språk og illustrasjoner fungerer.

Pride: Welcome to St. Hell

Welcome to St. Hell : my trans teen misadventure av Lewis Hancox
Scholastic, 2022

Lewis vet hvordan Lois har det. Hvordan hun hater kroppen sin? Hvor forvirra og frustrert hun er? Hvordan hun prøvde å passe inn, men følte at hun aldri fikk det til som jente? Han vet alt, for en gang het han Lois.

En selvbiografisk tegneserie om å slite med kjønnsinkongruens – at kroppen ikke stemmer overens med hodet. En sår og vond historie, samtidig som den har håp og varme, da Lewis ser tilbake på det som en gang var og nå har han kommet dit han føler seg hjemme. Det er nok mange som føler på håpløshet og fremmedfølelse, men som i oppveksten ikke har ord for det de føler og sliter med.

Tegnestilen er relativt enkel i svarthvitt. Helt greie illustrasjoner, men ikke helt min type strekpreferanse. Gikk dog greit, da historien var bra og viktig.

Språket var litt utfordrende, da den var skrevet på sosiolekt/dialekt. Dette gjorde at jeg stadig måtte stoppe litt opp. Godt da at tema er viktig og at dette var en tegneserie.

Pride: Gender queer

Gender queer : a memoir av Maia Kobabe, colors by Phoebe Kobabe 
Lion Forge, 2019  

Kroppen passer ikke hen. Det tar tid å finne ut av hvem hen er og hvordan alt henger sammen. Når verden er så kjørt i et spor, er det vanskelig å finne seg selv på et sidespor. Og ikke minst være fornøyd med det sidesporet. Sakte finner Maia ut at hen er ikke-binær og aseksuell. 

Selvbiografi i tegneserieform med fine tegninger og farger. Maia Kobabe forteller åpent og ærlig om sin vei til bedre selvinnsikt og selvforståelse. Det er faktisk befriende og oppløftende lesning. Vi trenger flere slike fortellinger som viser bredden i identitet og seksualitet. 

Her kan mange finne gjenkjennelse og/eller forståelse. Jeg hadde i hvert fall den opplevelse, da jeg leste tegneserien. 

Pride: Afterlove

Da er Pride-måneden offisielt i gang og dermed Pride-kalenderen!

Afterlove av Tanya Byrne 
Hodder Children’s Books, 2021   

Ash og Poppy for alltid! Det er dette Ash fantaserer om, da hun skilles fra kjæresten og drar hjemover idet årets siste dag ebber ut. Så ser hun billys og det smeller. Men Ash reiser seg, alt vel. Eller? Ash innser etter hvert at hun er død. Siden hun er den siste døde før nytt år, får hun tilbud om å bli en sjelesanker. Etter hvert former det seg en plan i Ash om å prøve å nå ut til Poppy, men det er en farlig tanke. 

Dette er en intens kjærlighetshistorie som trosser livet og døden. Hvem vil vel ikke ha en slik kjærlighet? Ash gir ikke opp Poppy, selv om hun har dødd. 

Ideen er bra og historien er ganske spennende, men jeg syntes kjærlighetsdelen der Ash og Poppy blir kjent og kjærester, er litt langdryg. Den delen med best driv, er når Ash er død og den verden vi da får oppleve. 

Dessverre kom boka ikke så høyt opp for meg som jeg skulle ønske, men jeg tror nok målgruppa er vennligere innstilt enn gamle, grinete meg 😊  

Snart Pride-måneden!

Juni står like for dør og Pride skal feires (vet andre steder har Pride andre tider på året og det strengt tatt er Pride hele året, men tenker på Oslo Pride som er helligdager for min del)! I julekalenderen i fjor hadde jeg en skeiv bok hver dag siden det var skeivt kulturår, og jeg har ikke lyst til å slippe den skeive litteraturen. Derfor har jeg et hårete mål om en skeiv bok hver dag i juni! Det blir en blanding av romaner og tegneserier ispedd en sakprosa innimellom. Mye på engelsk, noe på norsk. Følg med 🙂

Udyr

Udyr av Ingvild Bjerkeland 
Cappelen Damm, 2023 

Abdi og lillesøsteren Alva er på flukt. De flykter fra livsfarlige udyr som plutselig en dag dukket opp. De flykter fra mennesker som har blitt umenneskelige i sin kamp for å overleve. Abdis eneste tanke er å bringe søsteren i sikkerhet. I sikkerhet til faren, men det er et hav farer mellom barna og faren. 

Liten, lettlest bok om uhyggelig fare. Hvor udyrene egentlig kommer fra og hvorfor de dukket opp? Kommer Abdi til å klare oppgaven med å redde seg selv og søsteren? Angsten til Abdi er til å ta og føle på gjennom hele boken. 

Dette er en spennende bok. Den bringer kanskje ikke så veldig mye nytt til sjangeren, men den drar med leseren (meg) inn i det uhyggelige. Litt sånn snill variant av The walking dead og lignende, men aldeles ikke for den lettskremte. Dog veldig usikker på om jeg likte slutten. 

Prestens hemmelighet

Prestens hemmelighet : De ukjente historiene fra aids-epidemien i Norge av Pål Vegard Hagesæther 
Spartacus, 2023  

Det første personen i Norge som døde av aids var i 1983. Fra da til 2008 ble det registrert ca 630 aids-dødsfall. I 2008 sluttet de å registrere dødsfall på grunn av aids og med gode medisiner er sjansen for et langt og fint liv store. Hiv/aids ble kalt homopesten, da den først dukket opp som et klaustrofobisk monster, men det var ikke bare menn som hadde sex med menn som fikk sykdommen. Det er mange som døde, men heldigvis i dag har man bedre medisiner slik at de aller fleste kan leve normalt. Men det har vært tøffe, intense tider og mange har kjempet for et verdig liv. 

Vi mennesker er redd for det ukjente og da hiv/aids dukket opp, reagerte samfunn og folk med redsel og fordømming. Fordømming av de som i manges øyne ikke levde riktig. Men etter hvert viste det jo seg at det var ikke bare homofile menn som kunne få hiv/aids.  

Dette er tøffe historier om utrolig sterke personer som selvvalgt eller tvungent sto frem i medielyset. Jeg blir trist av å lese om hvordan folk behandles av besserwissere. Dette er en godt skrevet bok man blir klokere av! 

Jeg er forresten veldig glad for at den medisinske forskningen har kommet så langt, at vi i dag har relativt gode medisiner. Vi har til og med fått hiv-forebyggende behandling (PrEP) som er et stort fremskritt, men som har blitt kritisert av flere (litt som p-pilla fikk gjennomgå i sin tid – for tenk hvor promiskuøse de kommer til å bli!). 

PS. Hiv/aids ankom Norge faktisk tidligere enn 1980-tallet. Mer om dette kan du lese om i Virus på reisefot av Eystein Hellstrøm Hoddevik.