Samlesning – Tollak til Ingeborg

Tollak til Ingeborg av Tore Renberg
Cappelen Damm, 2020

Tollak bor ved sagplassen der han alltid har bodd. Han er sta og liker ikke at tiden og verden forandrer seg. Han snakker stadig med sin avdøde kone som han elsket så høyt. Han forstår ikke sine barn som sjeldent kommer på besøk. Han tar seg av Oddo, som er noe for seg selv. Men nå svikter kroppen Tollak og han bestemmer seg for at det er visse hemmeligheter barna hans bør få vite.

Dette er en bok som er på kortlista til Bokbloggerprisen 2020. Boka har fått mye god omtale, men som jeg ikke hadde lest om det ikke hadde vært for bokbloggerprisen. Jeg er glad for at prisen får meg til å lese bøker jeg ikke trodde var noe for meg.

Det er noe spesielt med stemningen i boka. Den starter så stille, rolig og litt trist, så går den sakte over i noe uhyggelig og klaustrofobisk. Man aner at fortelleren Tollak ikke alltid ser virkeligheten som den er, men som han vil eller ønsker den. En bok med intensitet på hver side.

Tollak er en mann av den gamle verdenen. En verden hvor man gjorde ting på sin måte og ikke snakka om psykiske problemer eller andre problemer. I starten hadde jeg en viss sympati for denne mannen som ikke hang med utviklingen. Men etter hvert endret synet mitt seg på han. Jeg måtte minne meg selv på at det var lov å både ha sympati og avsky for noen. Tollak er en komplisert herremann og en styrke for boka. Jeg fikk også enorm sympati for barna hans og kan lett leve meg inn i deres barndom, selv om det sies lite om det fra deres side.

Dette er en bok som rommer og sier mye med få ord, korte kapitler og mye mellom linjene.

Jeg leste hele boka i en jafs (som ebok via Bookbites) og det gjorde at stemningen fikk enda bedre fortfeste i meg. Jeg er virkelig overrasket over hvor mye handlingen engasjerte meg.

En løgn til besvær

Noe å leve for av Richard Roper 
Vigmostad & Bjørke, 2019 

Andrew jobber i kommunen med å finne avdødes nærmeste pårørende. En dag begynner det en ny dame, Peggy, i avdelingen. Peggy jobber mye sammen med Andrew og sakte begynner Peggy og bli en veldig viktig person for Andrew. Så kommer problemet: Andrews fiktive lykkelige familie. Han jugde på seg en familie, da han var på jobbintervju og deretter bare levde løgnen sitt eget liv. Så når sjefen bestemmer at de alle skal arrangere middag hjemme hos hverandre, gjerne med partneren tilstede, så går det kaldt nedover ryggen på Andrew. Hva skal han gjøre med sin fiktive familie? Fortelle sannheten? Juge enda litt til? Og hva med Peggy som han stadig får varmere følelser for? 

Jeg lurte periodevis om jeg gadd å lese ferdig boka, men innimellom slo den til med humor og sjarme, lunhet og varme. Enkelte scener der Andrew juger om noe en av barna har gjort eller noe kona Diane har sagt, savnet jeg en pute å gjemme meg bak. Jeg holdt pusten og jeg ble kvalm i lag med Andrew da løgnen hans ble truet. Jeg håpet at Peggy ville forstå Andrews løgn, selv om jeg ikke skjønte den helt selv. Ikke før langt over halvveis. Først da kom slaget i magen og sannheten bak løgnen. 

Foruten om jakten på de levende til de døde, er boka full av modelljernbaner og musikk, kranglete forhold og den overhengende trusselen av en overivrig sjef med nedskjæringsmonsteret pustende i nakken. Boka tar for seg de ensomme døde på en god måte, hvor Andrew til og med går i begravelsen til de som har ingen. Den biten kjenner jeg varmer spesielt. 

Dette er en bok som har en god blanding av sjarme, langtekkelighet, underholdning og smerte, men også med en god porsjon håp og varme. 

Jeg sitter igjen med blanda følelser om boka, men skiftet i historien litt over midten dro boka opp for meg. Så kommer man bare over den litt langtekkelige førstedelen, så blir boka brått alvorlig og det gjør historien bedre. 

Litteratur som medisin?

Det litterære apotek av Nina George
Cappelen Damm, 2015

Jean Perdu er en spesiell bokhandler: Han gir deg den boka du trenger, ikke den du ber om. Han ser på litteratur som medisin mot sjelelige plager. Den eneste han ikke klarer å kurere er seg selv. Han har lidd i 21 år etter at hans store kjærlighet, Manon, forlot han. Etter en hendelse med en annen kvinne, åpner han det siste brevet han fikk fra Manon. Det får han til å legge ut på en spesiell tur med bokbåten sin, Det litterære apotek, sammen med to katter og en ung forfatter med skrivesperre.

Jeg likte godt tittelen, men var vel egentlig litt usikker på hva jeg ville få. Kanskje forventet jeg mer litterær medisin enn jeg fikk? Boka er ikke dårlig, men kanskje det ikke var den helt rette for meg. Jeg mislikte Manon gjennom hele boka og dermed virket Jean Perdu litt for opphengt og tafatt. Jeg savnet denne litt spesielle bokhandleren jeg forventet meg.

Handlingens driv er litt til og fra. Og en del av handlinga virka litt usannsynlig på meg, men alt er ikke mørkt. Jeg fullførte boka, så noe er det der som gjorde at jeg ikke ga den opp.

Boka byr på både noen matoppskrifter og noen bøker mot ulike lidelser helt bakerst. Så der kan du finne noe som metter både kropp og sjel videre.

Published in: on 24. januar 2021 at 06:00  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , ,

Sladreapp, hemmeligheter og død

En av oss lyver av Karen M. McManus9788202557362
Cappelen Damm, 2017

Fem elever har gjensitting etter skoletid: Skoleflinke Bronwyn, småkriminelle Nate, pene Addy, sportsstjerna Cooper og outsideren Simon. Simon står bak en beryktet sladreapp og har mange fiender. Da Simon ender skolen i ambulanse og senere blir erklært død, blir det satt i gang en storstilt etterforskning. Alle de gjenværende fire har sine hemmeligheter, men er hemmelighetene så viktige at de vil drepe for å forhindre Simon å legge de ut på appen?

Konseptet er spennende og interessant, og jeg liker slike mysterier. Da jeg begynte på boka, var jeg veldig usikker på hva jeg syntes. Handlingen hopper mellom de fire mistenkte og i starten syntes jeg det var vanskelig og slitsomt å følge med. Jeg lurte på om jeg gadd å fortsette. Men jeg gjorde det og er glad for det.

Dette er en bok full av high school-klisjeer, men det funker på et merkelig vis. Karakterene er klisjefylte, men allikevel interessante nok til at jeg fortsetter. Jeg lurer på hva som skjer og hvordan forfatteren forteller historien. Karakterene utvikler seg ganske bra i løpet av boka, men jeg fikk ingen store overraskelser.

Jeg kjenner jeg ble kvalm av denne sladreappen til Simon. Boka er derfor høyaktuell i dagens samfunn. Alt er et tastetrykk unna og folk har lite forståelse for hvor skadelig et lite rykte har. Hver dag går man i krigssonen og håper at man skjærer klar for ryktemakerne og ryktesprederne. Derfor er bokas tema så utrolig viktig. Sladder ødelegger og hemmeligheter må faktisk få være hemmeligheter til de eventuelt er klare til å fortelles videre av den som har hemmeligheten. Folk må respektere andre.

Jeg liker at karakterene i boka oppdager at de ikke er så annerledes fra de hverandre. At de kan finne vennskap der de ikke ville ha lett og at virkelig vennskap er viktigst, men sjeldent settes ordentlig pris på før man virkelig trenger det.

Alt i alt en spennende bok som klarte å fange meg. Jeg ville vite hva som skjedde og hvordan de klarte seg mot sladder, hemmeligheter, sannheter og en litt hanglete etterforskning.