15. desember

På vei mot toppen av Angie Thomas 
Gyldendal, 2020 

Bri drømmer om å bli en kjent rapper som sin døde far. Men å nå toppen er ikke lett. Hun er allerede stemplet som gangster på skolen og rappen hennes som lekker ut i verden gjør det ikke bedre. Men Bri MÅ nå toppen, hun har ikke noe valg. Bare på den måten kan hun slippe å bekymre seg for et tomt kjøleskap og om de har strøm. Med hjelp fra ulike hold, prøver Bri å bli kjent. Men er det rap-gangster hun virkelig vil være? En stil som førte til farens tidlige død? 

Jeg likte veldig godt The hate U give av forfatteren og denne boka er ikke så verst. Bri er en jente jeg sleit litt med å like og ha sympati for. Hennes kamp for berømthet og toppen tråkket på så mange andre. Storebroren Trey derimot er en kjernekar som gjør alt for mora og søstera. Han kjemper for at søstera skal gjøre riktige valg og han setter seg alltid sist. Litt vondt å lese. 

Bri har to solide venner som hun også tidvis klarer å skyve fra seg i kampen mot toppen. Selv om Bri ikke er en så likanes karakter, så har hun stålvilje og en redsel for å bli sittende fast i den enorme fattigdommen hun er i. Sånn sett er det forståelig at hun er villig til å gå langt for å nå lengre. Dessverre er det alltid noen som vil utnytte et talent. Dette inkluderer ikke tante Pooh som er en rå gangster og en likanes karakter. 

Litt merkelig å lese rappen og jeg tror dette hadde gjort seg på den store skjermen. 

7. desember

Emma av Emma Ellingsen i samarb. med Kaja Storrøsten 
Aschehoug, 2020 

Tvillingene ble født Truls og Tobias, men nå er de Truls og Emma. Tobias var ikke som broren som likte typiske gutteting. Nei, Tobias likte å leke med barbie og kle seg i rosa. Han drømte om langt hår og en kropp som var riktig. Heldigvis hadde Tobias familie som forsto og etter hvert kunne Tobias bli den hun mente hun var. Hun kunne bli Emma.  

Emma Ellingsen er kjent fra tv-serien Født i feil kropp og deretter som influenser på ulike SoMe-plattformer. Hun er en rollemodell og viser viktigheten av å tørre å være seg selv. Hvor viktig det er å få lov til å være seg selv. Emma var heldig, hun hadde familie og venner som lot henne få være seg selv. 

Boka innehar mange fotografier av Emma fra ung til nå. En ærlig og sterk biografi. Relativt lettlest, selv om teksten er ganske liten, men med korte kapitler. Vi blir godt kjent med Emma og hvordan hun opplever det å være født i feil kropp, om oppveksten hennes på Nøtterøy og tryggheten i venner og familie. En viljesterk ung kvinne som vet hva hun vil og hva hun ikke vil.  

Biografien er som nevnt krydret med mange fotografier og jeg må innrømme at jeg ble litt lei etter hvert av perfekte bilder av Emma (ikke barne- og familiefotografier). Det ble litt for glossy. Men innholdet i biografien er viktig lesning! Det er ikke alle som har det som Emma. Jeg ønsker at vi skal bli mindre opptatt av kjønn (og sånne ting) og mer opptatt av person (og psykisk helse). 

Jeg hadde nettopp lest Hør her’a! av Gulraiz Sharif og disse to henger godt sammen. 

5. desember

Hør her’a! av Gulraiz Sharif 
Cappelen Damm, 2020 

15 år gamle Mahmoud og familien får besøk av farens storebror fra Pakistan. Det blir Mahmouds jobb å vise onkelen Oslo. Han gjør en så god jobb at onkelen begynner å hinte til om han kanskje kan bli i Norge. Mahmoud gjør sitt beste med å forklare at Erna og spesielt Siv ikke ville likt det. Men Mahmoud har også andre utfordringer denne sommerferien, da lillebroren hans, Ali, ikke oppfører seg slik gutter burde oppføre seg. Det blir ikke noe enklere, da Ali forteller storebroren den hemmeligheten han bærer på. 

Dette er en ungdomsroman som har fått mye god omtale og jeg skjønner hvorfor. En engasjerende fortelling med om kulturforskjeller, oppvekst og om å være forskjellig på ulike plan. Mahmoud er interessant og engasjerende karakter som balanserer det pakistanske med det norske, noe som ikke alltid er så enkelt. Onkelens inntog viser også sterke kulturforskjeller og Mahmouds sterke mor må slite dagen lang i ferien sin, så onkelen ikke skal klage til familien i Pakistan. Det er et enormt kulturelt forventningspress. For eksempel forventes det at Mahmoud skal bli lege, advokat eller ingeniør. Mahmoud selv vil bli lærer, noe som er uhørt. Mahmoud er for øvrig en veldig reflektert ungdom. 

Det er mye varme i boka: Vi har det gode vennskapet mellom Mahmoud og kompisen Arif. Det gode brorforholdet mellom Mahmoud og Ali. Det er også et varmt forhold mellom foreldrene til Mahmoud som giftet seg av kjærlighet. Det er mye håp i boka (skal ikke avsløre for mye). 

Boka er også tidvis veldig humoristisk, spesielt der Mahmoud viser onkelen rundt i Oslo. Som leser blir man litt mer oppmerksom på det man ikke tenker over som “innfødt”. Språket innehar flere sosiolektord som kan gjøre lesningen noe tregere, men jeg syntes ikke de var til særlig hinder. Det er ingen ordliste med forklaring, men man forstår de fleste utfra konteksten. 

Starten er litt treg og prøver for hardt å være en “sånn morsom bok skrevet av en utlending som skriver om nordmenns rariteter”. Men da onkelen ankommer, får historien virkelig fart på seg. Og jeg blir glad og føler håp av slutten.  

3. desember

En sånn rød amerikansk scooter av Henrik Øxnevad
Gyldendal, 2020

Erik er en rastløs ung mann. Han blir sammen med det noe ustabile paret Stian og Jannike. Han røyker litt hasj og drikker til tider mer enn nok. Han misliker skolen, krangler med de skilte foreldra og broren. Han drømmer seg et annet sted, spesielt når mormoren får kreft. Mormoren som oppfordrer han til trøbbel og som Erik har et nært forhold til. Forholdene hans fungerer heller ikke optimalt. Tre kan være for mye, når ikke alle tre er på samme vei.

Dette er en roman jeg gjerne skulle ha likt bedre enn jeg gjør. Jeg liker at seksualitet og legning blir tatt opp uten at det føles som hovedpoenget. Erik er i et forhold (med to) som sliter som så mange andre forhold. Dette er mer en oppvekstskildring av en person som ikke finner seg helt til rette. Han sliter med livet og klarer ikke helt å engasjere seg og vil bare vekk. Det er vel kanskje der problemet mitt ligger, i denne distanserte hovedpersonen, som gjør at jeg sliter med mitt engasjement i historien.

Stian er for øvrig en spennende karakter som jeg gjerne skulle ha blitt mer kjent med. Der er det mye på gang, men som aldri blir skrevet spesifikt. Så kunne tenkt meg en bok om hen.

Boka er ikke så lang og veldig lettlest. Den er fort gjort å komme gjennom. Den er nok ikke så fort glemt, så da har vel egentlig Øxnevad gjort jobben sin riktig. Det skal bli interessant å se hva Øxnevad kommer med neste gang.

Jeg fikk med meg forfattersamtalen med Øksnevad på Ungdomsbokgildet 2020. Veldig interessant. Fikk meg ikke til å like Erik noe mer enn tidligere, men jeg ønsket enda mer en bok om Stian.

Sterk biografi av Tara Westover

Noe tapt og noe vunnet av Tara WestoverNoe-tapt-og-noe-vunnet_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2019

Tara er 17 år, da hun første gang setter sine bein i et klasserom. Hun har vokst opp med foreldre som forbereder seg på dommedag og ser på myndighetene som satan selv. Å kombinere skole og verdenskunnskap med foreldrenes tro og verdenssyn blir særdeles utfordrende. Tara gjør en enorm reise, både indre og ytre.

Dette er en engasjerende bok på godt og vondt. Tara Westover har hatt et tøft liv. Jeg blir sint, frustrert og redd av å lese historien hennes. Skremt fordi den familieterroren faren og den ene broren hennes bedrev, er horribel. Men den gir også håp, fordi Tara kommer seg fremover i verden. Hun lærer å se verden på et annet vis enn gjennom øynene på faren.

En sterk biografi som både er inspirerende og grusom lesning. Utrolig godt skrevet. Dette er en bok som kommer til å sitte lenge igjen, spesielt på det følelsesmessige plan.

Published in: on 20. september 2019 at 05:44  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,

23. desember – Andromeda

Andromeda av Lars Mæhle9788252195163.jpg
Samlaget, 2018

Simon (16 år) har flyttet til et nytt fosterhjem på bygda. Han er tøff og kan ta vare på seg selv, men han skjønner fort at han ikke er på toppen av haugen. Der sitter Sindre, William og Samuel. Simon vil helst bare holde seg unna alt og alle, men det blir litt vanskelig, når nabojenta Kaja stadig dukker opp i livet hans.

Dette er en bok som gjør meg eitrende forbanna. Jeg ville så gjerne at Simon skulle vise seg å være en tøffere person enn han var. Han skulle lissom være den tøffingen, men han kasta mobbeofferet Pippin til ulvene (Sindre & Co.). Simon hadde nok opplevd en del i sitt liv, men det hadde ikke gjort han til et bedre menneske. Pippin var egentlig den tøffeste, selv om han var så langt på bunn det går an å komme i hierarkiet.

Som dere kanskje skjønner, så er dette en bok som engasjerte meg noe enormt. Den terroren som Sindre & Co bedrev, Simons ikke akkurat fordelaktige oppførsel og stakkars Pippin. Kaja som kom inn som et lys i tunnelen for Simon, men som han var så redd for å gå til. Slutten ga meg en viss forståelse for Sindres oppførsel. Men grunnsetningen i boka er egentlig: Hva gjør man ikke for redselen? De var alle redd for noe/noen og midt oppi der sto den tøffeste: Pippin.

Minuset md boka var nynorsken. Jeg sliter med nynorsk og denne syntes jeg var skrevet på litt tung nynorsk. Heldigvis er kapitlene korte, boka er ikke så tykk og historien er engasjerende (selv om jeg var mest sint på de fleste).

Om grov mobbing, forelskelse og bygdedyret.

Minner meg en del om Ellers er jeg ikke noe menneske av Agnar Lirhus.

Vennskap, forelskelse og radikalisering

Mine brødre av Adel Khan FarooqMine brødre.png
Aschehoug, 2016

Han er betatt av vakre Faiza. Han henger sammen kompisene Omar og Kenneth. Han er en norsk-pakistaner på Mortensrud. Livet er ikke så verst. Så skjer terroren i Paris. Faiza sier at nå kommer livet deres til å forandre seg. Han tror ikke på det, men raskt endrer tilværelsen hans seg. Og det er ikke bare terroren som er årsaken. Hans søken etter innenforskap sender han rett i armene på et muslimsk brorskap.

En bok om forførende ord og tanker, om kjærlighet og vennskap, om å finne mening i livet og om å finne seg selv. Enkelte valg fører med seg store konsekvenser som ikke alltid er like lett å se når man står midt oppi det. Det er lett å la seg forføre når man blir tatt varmt imot og inkludert. Bli fortalt at du er perfekt og det er de andre som tar feil.

Dette er en bok som engasjerer, irriterer og skremmer. Jeg forstår hvordan hovedpersonen kan la seg suges inn i dette fellesskapet, men det irriterer meg at han ikke hører på fornuften (representert ved Faiza). Jeg blir forbannet over hvordan enkelte utnytter søkende, unge gutter til de grader. Hvordan foreldrene gjør det verre med tidlig å skape skille «de/oss» og «du er ikke norsk»-tankegang.

Det norske samfunnet kan nok bli flinkere til å inkludere alle, men da må alle være villig til å gjøre en innsats på området. Det er vanskelig for ungdom med foreldre fra et annet land og å bli «norske», hvis foreldrene ikke tillater dette. Det er de unge som havner i klemma.

Dette er en sterk historie om identitet, oppvekst, kjærlighet og radikalisering. Interessante karakterer som engasjerer (både på godt og vondt) og en godt fortalt historie.

Farooq har laget dokumentaren «Den norske islamisten» om Ubaydullah Hussain.

Jeg har truffet Farooq og hørt han snakke om både boka og dokumentaren. Veldig spennende foredrag som får en til å tenke.

Vil du ha mer som ligner Mine brødre? Prøv disse:
Dette livet eller det neste av Demian Vitanza
To søstre av Åsne Seierstad

Røff oppvekst med sprayboks, dop og andre innviklinger

Drabant av Øyvind Holen (forf.) & Mikael Noguchi (ill.)Holen_DrabantVolum1
Cappelen Damm, 2012

Hatt denne tegneserien liggende en stund. Endelig har jeg fått lest den!

1994, Oslo. For Fredrik (16) er taggingen det eneste lyspunktet i en kjip hverdag. Han blir kjent med den eldre Victor, også tagger (grafittikunstner?). Fredrik blir dratt inn i en verden full av spraybokser, dop og Camilla som dessverre er Victors kjæreste.  Hans verden blir med et ekstremt komplisert og problematisk…

Dette er en virkelig tøff fortelling om en vanskelig tilværelse. Fredrik lar seg villig dras inn i en farlig verden, hvor feiltrinn kan resultere i seriøs bank (eller enda verre ting). Mørke, fantastiske tegninger som passer den dystre historien om vanskelig oppvekst og tøffe hverdagsvilkår.

En tegneserie som jeg kommer til å bruke i jobben. Den røffe stilen vil nok appellere til de lesetrøtte. Bare så synd at tegneserier ofte blir sett litt ned på. Drabant synes jeg i hvert fall var verdt tiden min.

Om 36 år er jordens liv over…

Alt betyr noe! av Ron Currie, jr.

Lot meg interessere av tittelen og baksideteksten.

**Fra Junior lå i mors liv, har han visst at en komet vil utrydde alt liv på jorden om 36 år. Med en skyhøy intelligens (som han ikke akkurat overbruker) og en stemme i hodet som forteller han ting, vokser Junior opp i en noe skakkjørt familie. Faren jobber (og røyker) for mye, moren er litt for glad i flaska og storebroren er et kokainvrak allerede tidlig i tenårene (men som blir en baseballstjerne senere). Junior sliter også med kjærligheten til Amy som sier takk for seg, da han forteller om stemmen i hodet og verdens undergang. Han gjør så godt han kan for å redde alle han er glad i, selv om ting kan se nokså bekmørkt ut…**

Dette er en smådyster og håpefull historie om en outsider som sliter med sin viten om jordens undergang. Man får historien om Juniors ulike oppvekstsstadier gjennom fleres øyne (storebroren, faren, Amy, Junior selv og Stemmen). En morsom vri.

Historien minner meg litt om Alle tings bedrøvelighet av Dimitri Verhulst, med den skakkjørte Junior og familien hans. De har også den lille særheten, men Alt betyr noe! er litt for slitsom til tider. Men boka har mange gode partier og karakterer, spesielt liker jeg storebror Rodney etter at han fikk sin lille hjerneskade.

Grei historie, men ingen toppkarakter hos meg. Men angrer ikke på å ha brukt tiden på boka.

Published in: on 24. oktober 2011 at 08:51  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,

Litt av en oppvekst

Alle tings bedrøvelighet av Dimitri Verhulst

Likte tittelen og teksten bak på boka hørtes interessant ut.

**Dimitri vokser opp med alkoholisert far og tre onkler som ikke gidder å gjøre et arbeidsslag. De bor hos Dimitris bestemor på den belgiske landsbygda. De er fattige, men det er sånn det skal være. Verden består av late dager, besøk på et av de brune vannhullene og  den litt utdaterte sangeren Roy Orbison. Alt forandrer seg når barnevernet dukker opp.**

Dimitri Verhulst skildrer sin oppvekst. En oppvekst som er langt fra min egen og til tider virker så ganske så grotesk på meg. Men forfatteren beskriver oppveksten sin med barsk humor og lunhet. Man blir kjent med personer som er interessante i all sin motbydelighet. De lever i en egendefinert verden som bygger opp under deres mangel på interesse for å gjøre noe med sin egen elendighet. Man får allikevel medynk med lille Dimitri.

Dette er en godt skrevet bok som trykker på hele følelsesregisteret. Hjerteskjærende og humoristisk varme. Jeg likte boka. Den har en sårhet som griper tak, og det er til tider særdeles vondt å lese om oppveksten til Dimitri Verhulst.

Published in: on 9. september 2011 at 20:21  Comments (5)  
Tags: , , , , , ,