Vennskap, forelskelse og radikalisering

Mine brødre av Adel Khan FarooqMine brødre.png
Aschehoug, 2016

Han er betatt av vakre Faiza. Han henger sammen kompisene Omar og Kenneth. Han er en norsk-pakistaner på Mortensrud. Livet er ikke så verst. Så skjer terroren i Paris. Faiza sier at nå kommer livet deres til å forandre seg. Han tror ikke på det, men raskt endrer tilværelsen hans seg. Og det er ikke bare terroren som er årsaken. Hans søken etter innenforskap sender han rett i armene på et muslimsk brorskap.

En bok om forførende ord og tanker, om kjærlighet og vennskap, om å finne mening i livet og om å finne seg selv. Enkelte valg fører med seg store konsekvenser som ikke alltid er like lett å se når man står midt oppi det. Det er lett å la seg forføre når man blir tatt varmt imot og inkludert. Bli fortalt at du er perfekt og det er de andre som tar feil.

Dette er en bok som engasjerer, irriterer og skremmer. Jeg forstår hvordan hovedpersonen kan la seg suges inn i dette fellesskapet, men det irriterer meg at han ikke hører på fornuften (representert ved Faiza). Jeg blir forbannet over hvordan enkelte utnytter søkende, unge gutter til de grader. Hvordan foreldrene gjør det verre med tidlig å skape skille «de/oss» og «du er ikke norsk»-tankegang.

Det norske samfunnet kan nok bli flinkere til å inkludere alle, men da må alle være villig til å gjøre en innsats på området. Det er vanskelig for ungdom med foreldre fra et annet land og å bli «norske», hvis foreldrene ikke tillater dette. Det er de unge som havner i klemma.

Dette er en sterk historie om identitet, oppvekst, kjærlighet og radikalisering. Interessante karakterer som engasjerer (både på godt og vondt) og en godt fortalt historie.

Farooq har laget dokumentaren «Den norske islamisten» om Ubaydullah Hussain.

Jeg har truffet Farooq og hørt han snakke om både boka og dokumentaren. Veldig spennende foredrag som får en til å tenke.

Vil du ha mer som ligner Mine brødre? Prøv disse:
Dette livet eller det neste av Demian Vitanza
To søstre av Åsne Seierstad

Advertisements

Røff oppvekst med sprayboks, dop og andre innviklinger

Drabant av Øyvind Holen (forf.) & Mikael Noguchi (ill.)Holen_DrabantVolum1
Cappelen Damm, 2012

Hatt denne tegneserien liggende en stund. Endelig har jeg fått lest den!

1994, Oslo. For Fredrik (16) er taggingen det eneste lyspunktet i en kjip hverdag. Han blir kjent med den eldre Victor, også tagger (grafittikunstner?). Fredrik blir dratt inn i en verden full av spraybokser, dop og Camilla som dessverre er Victors kjæreste.  Hans verden blir med et ekstremt komplisert og problematisk…

Dette er en virkelig tøff fortelling om en vanskelig tilværelse. Fredrik lar seg villig dras inn i en farlig verden, hvor feiltrinn kan resultere i seriøs bank (eller enda verre ting). Mørke, fantastiske tegninger som passer den dystre historien om vanskelig oppvekst og tøffe hverdagsvilkår.

En tegneserie som jeg kommer til å bruke i jobben. Den røffe stilen vil nok appellere til de lesetrøtte. Bare så synd at tegneserier ofte blir sett litt ned på. Drabant synes jeg i hvert fall var verdt tiden min.

Om 36 år er jordens liv over…

Alt betyr noe! av Ron Currie, jr.

Lot meg interessere av tittelen og baksideteksten.

**Fra Junior lå i mors liv, har han visst at en komet vil utrydde alt liv på jorden om 36 år. Med en skyhøy intelligens (som han ikke akkurat overbruker) og en stemme i hodet som forteller han ting, vokser Junior opp i en noe skakkjørt familie. Faren jobber (og røyker) for mye, moren er litt for glad i flaska og storebroren er et kokainvrak allerede tidlig i tenårene (men som blir en baseballstjerne senere). Junior sliter også med kjærligheten til Amy som sier takk for seg, da han forteller om stemmen i hodet og verdens undergang. Han gjør så godt han kan for å redde alle han er glad i, selv om ting kan se nokså bekmørkt ut…**

Dette er en smådyster og håpefull historie om en outsider som sliter med sin viten om jordens undergang. Man får historien om Juniors ulike oppvekstsstadier gjennom fleres øyne (storebroren, faren, Amy, Junior selv og Stemmen). En morsom vri.

Historien minner meg litt om Alle tings bedrøvelighet av Dimitri Verhulst, med den skakkjørte Junior og familien hans. De har også den lille særheten, men Alt betyr noe! er litt for slitsom til tider. Men boka har mange gode partier og karakterer, spesielt liker jeg storebror Rodney etter at han fikk sin lille hjerneskade.

Grei historie, men ingen toppkarakter hos meg. Men angrer ikke på å ha brukt tiden på boka.

Published in: on 24. oktober 2011 at 08:51  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,

Litt av en oppvekst

Alle tings bedrøvelighet av Dimitri Verhulst

Likte tittelen og teksten bak på boka hørtes interessant ut.

**Dimitri vokser opp med alkoholisert far og tre onkler som ikke gidder å gjøre et arbeidsslag. De bor hos Dimitris bestemor på den belgiske landsbygda. De er fattige, men det er sånn det skal være. Verden består av late dager, besøk på et av de brune vannhullene og  den litt utdaterte sangeren Roy Orbison. Alt forandrer seg når barnevernet dukker opp.**

Dimitri Verhulst skildrer sin oppvekst. En oppvekst som er langt fra min egen og til tider virker så ganske så grotesk på meg. Men forfatteren beskriver oppveksten sin med barsk humor og lunhet. Man blir kjent med personer som er interessante i all sin motbydelighet. De lever i en egendefinert verden som bygger opp under deres mangel på interesse for å gjøre noe med sin egen elendighet. Man får allikevel medynk med lille Dimitri.

Dette er en godt skrevet bok som trykker på hele følelsesregisteret. Hjerteskjærende og humoristisk varme. Jeg likte boka. Den har en sårhet som griper tak, og det er til tider særdeles vondt å lese om oppveksten til Dimitri Verhulst.

Published in: on 9. september 2011 at 20:21  Comments (5)  
Tags: , , , , , ,