På én betingelse

På én betingelse av Neda Alaei 
Gyldendal, 2023 

Yousuf er lei av regler. Hjemme maser mora og barnevernet henger truende over dem. På skolen gnåler lærerne om at han må følge med. I vennegjengen er det noe som skurrer og Yousuf undrer på hvilken vei det går. Så på en fest på Stovner skjer det noe som virkelig endrer Yousufs liv. Og Yousuf som bare vil ta bilder … 

Neda Alaei er god på å skrive om ungdom som sliter og prøver på sin måte å løse ting selv. Denne boka er like god som de foregående. Yousuf møter man første gang i Dette er ikke oss som handler om Sanna. Nå har Yousuf fått sin egen historie fortalt. 

Jeg liker bøkene til Alaei. De er på mange måter veldig hverdagslige, men alltid med en ekstra dimensjon. Hun har stor omsorg for disse ungdomskarakterene. Det handler om drømmer, vennskap, familie og fremtid. Om å prøve å håndtere ting på egenhånd, selv om det ikke alltid er så enkelt. Veldig nedpå fortalt med intensitet, litt ubehag og god porsjon håp. 

Bare en venn

Bare en venn av Selma Ibrahim 
Pullman Publishing, 2022    

Starten på ungdomskolen ble bra med nye venner og forelskelse, men så forandret ting seg. Foreldrene til Selma skiller seg, og hun begynner på ny skole. Å gå fra å ha alt til å ha ingenting er et langt og tøft fall. Hvordan kommer man seg egentlig helskinnet gjennom ungdomskolen? 

Selma Ibrahim forteller om ungdomsårene i denne lettleste selvbiografien. Dette er tøff lesning. Selma går fra å ha venner til ingen. Fra å ha det bra til gjemme seg bort i friminuttene. Fra å være en mobber til å bli den som utsettes for mobbing og utestengelse. 

Ungdomskolen er for mange noen tøffe år. Det er så mange “feil” man kan gjøre og som kan få store konsekvenser. Samtidig skjer det så mye med kroppen og ikke minst dette følelseskaoset som raser. Selma Ibrahim har skrevet en gjenkjennbar og ærlig bok om hvordan hun opplevde sine ungdomsår. Tror det er mange som kommer til å kjenne seg igjen i ungdomskaoset. 

Dette er en veldig lettlest bok som er ganske raskt lest, men som sitter igjen. Jeg hadde ikke alltid en like lett skoletid og skulle gjerne hatt en slik bok som dette da. 

13. desember – All boys aren’t blue

All boys aren’t blue av George M. Johnson
Penguin, 2021

George Mathew Johnson vokste opp som et annerledes barn. Et barn som skilte seg ut når det kom til kjønnsrolleforventninger og seksualitet. Han forsøkte å balansere alt. Å oppføre seg «riktig», men det er tøft å bruke all sin tid på å være «riktig». Selv om George vokser opp med et ganske tolerant familienettverk, er det afro-amerikanske kjønnsreglene ganske rigide og innestengte.

En sterk biografi om å vokse opp som en person som bryter normer. Om forventningspress, mobbing og om å få være den man er. Å være en minoritet er tøft uansett gruppe/miljø.

Jeg ble litt klokere av denne biografien. Glad for at forfatteren har klart å bli en trygg voksen til tross for utfordringer i oppveksten. Andres negativitet ikke skal få lov til å styre ditt liv.

Det jeg leter etter, finnes ikke her

Det jeg leter etter, finnes ikke her av Mari Tveita Stagrim 
Kolon, 2017 

To tenåringsjenter mot voksenlivet. Den stille lar seg dras med av den utadvendte. Dras med inn i noe som ikke er så lett å håndtere. Gleden med å være dem to sammen mot verden, men en glede som sakte slår sprekker. 

Dette er en bok om vennskap, om drømmer og lengsler, ulmende erfaringer, det usagte som man kanskje burde ha forstått. Om å møte en voksenverden lenge før man er klar for den. Dette er sårt, vondt og uhyggelig – sett gjennom naive øyne. 

Jeg ble dratt inn i jentenes verden gjennom disse korte avsnittene. Falt inn i setningenes rytme. Inn i jentenes verden som sakte gikk inn i en nedadgående spiral. Den stille ble stillere, den glade ble dystrere. Kloen tok tak i hjertet mitt. Så sårt, smertefullt, sterkt og stille. 

Jeg fikk også tidlig en assosiasjon til Kinderwhore av Maria Kjos Fonn, men dette er en “snillere” versjon.  

15. desember

På vei mot toppen av Angie Thomas 
Gyldendal, 2020 

Bri drømmer om å bli en kjent rapper som sin døde far. Men å nå toppen er ikke lett. Hun er allerede stemplet som gangster på skolen og rappen hennes som lekker ut i verden gjør det ikke bedre. Men Bri MÅ nå toppen, hun har ikke noe valg. Bare på den måten kan hun slippe å bekymre seg for et tomt kjøleskap og om de har strøm. Med hjelp fra ulike hold, prøver Bri å bli kjent. Men er det rap-gangster hun virkelig vil være? En stil som førte til farens tidlige død? 

Jeg likte veldig godt The hate U give av forfatteren og denne boka er ikke så verst. Bri er en jente jeg sleit litt med å like og ha sympati for. Hennes kamp for berømthet og toppen tråkket på så mange andre. Storebroren Trey derimot er en kjernekar som gjør alt for mora og søstera. Han kjemper for at søstera skal gjøre riktige valg og han setter seg alltid sist. Litt vondt å lese. 

Bri har to solide venner som hun også tidvis klarer å skyve fra seg i kampen mot toppen. Selv om Bri ikke er en så likanes karakter, så har hun stålvilje og en redsel for å bli sittende fast i den enorme fattigdommen hun er i. Sånn sett er det forståelig at hun er villig til å gå langt for å nå lengre. Dessverre er det alltid noen som vil utnytte et talent. Dette inkluderer ikke tante Pooh som er en rå gangster og en likanes karakter. 

Litt merkelig å lese rappen og jeg tror dette hadde gjort seg på den store skjermen. 

7. desember

Emma av Emma Ellingsen i samarb. med Kaja Storrøsten 
Aschehoug, 2020 

Tvillingene ble født Truls og Tobias, men nå er de Truls og Emma. Tobias var ikke som broren som likte typiske gutteting. Nei, Tobias likte å leke med barbie og kle seg i rosa. Han drømte om langt hår og en kropp som var riktig. Heldigvis hadde Tobias familie som forsto og etter hvert kunne Tobias bli den hun mente hun var. Hun kunne bli Emma.  

Emma Ellingsen er kjent fra tv-serien Født i feil kropp og deretter som influenser på ulike SoMe-plattformer. Hun er en rollemodell og viser viktigheten av å tørre å være seg selv. Hvor viktig det er å få lov til å være seg selv. Emma var heldig, hun hadde familie og venner som lot henne få være seg selv. 

Boka innehar mange fotografier av Emma fra ung til nå. En ærlig og sterk biografi. Relativt lettlest, selv om teksten er ganske liten, men med korte kapitler. Vi blir godt kjent med Emma og hvordan hun opplever det å være født i feil kropp, om oppveksten hennes på Nøtterøy og tryggheten i venner og familie. En viljesterk ung kvinne som vet hva hun vil og hva hun ikke vil.  

Biografien er som nevnt krydret med mange fotografier og jeg må innrømme at jeg ble litt lei etter hvert av perfekte bilder av Emma (ikke barne- og familiefotografier). Det ble litt for glossy. Men innholdet i biografien er viktig lesning! Det er ikke alle som har det som Emma. Jeg ønsker at vi skal bli mindre opptatt av kjønn (og sånne ting) og mer opptatt av person (og psykisk helse). 

Jeg hadde nettopp lest Hør her’a! av Gulraiz Sharif og disse to henger godt sammen. 

5. desember

Hør her’a! av Gulraiz Sharif 
Cappelen Damm, 2020 

15 år gamle Mahmoud og familien får besøk av farens storebror fra Pakistan. Det blir Mahmouds jobb å vise onkelen Oslo. Han gjør en så god jobb at onkelen begynner å hinte til om han kanskje kan bli i Norge. Mahmoud gjør sitt beste med å forklare at Erna og spesielt Siv ikke ville likt det. Men Mahmoud har også andre utfordringer denne sommerferien, da lillebroren hans, Ali, ikke oppfører seg slik gutter burde oppføre seg. Det blir ikke noe enklere, da Ali forteller storebroren den hemmeligheten han bærer på. 

Dette er en ungdomsroman som har fått mye god omtale og jeg skjønner hvorfor. En engasjerende fortelling med om kulturforskjeller, oppvekst og om å være forskjellig på ulike plan. Mahmoud er interessant og engasjerende karakter som balanserer det pakistanske med det norske, noe som ikke alltid er så enkelt. Onkelens inntog viser også sterke kulturforskjeller og Mahmouds sterke mor må slite dagen lang i ferien sin, så onkelen ikke skal klage til familien i Pakistan. Det er et enormt kulturelt forventningspress. For eksempel forventes det at Mahmoud skal bli lege, advokat eller ingeniør. Mahmoud selv vil bli lærer, noe som er uhørt. Mahmoud er for øvrig en veldig reflektert ungdom. 

Det er mye varme i boka: Vi har det gode vennskapet mellom Mahmoud og kompisen Arif. Det gode brorforholdet mellom Mahmoud og Ali. Det er også et varmt forhold mellom foreldrene til Mahmoud som giftet seg av kjærlighet. Det er mye håp i boka (skal ikke avsløre for mye). 

Boka er også tidvis veldig humoristisk, spesielt der Mahmoud viser onkelen rundt i Oslo. Som leser blir man litt mer oppmerksom på det man ikke tenker over som “innfødt”. Språket innehar flere sosiolektord som kan gjøre lesningen noe tregere, men jeg syntes ikke de var til særlig hinder. Det er ingen ordliste med forklaring, men man forstår de fleste utfra konteksten. 

Starten er litt treg og prøver for hardt å være en “sånn morsom bok skrevet av en utlending som skriver om nordmenns rariteter”. Men da onkelen ankommer, får historien virkelig fart på seg. Og jeg blir glad og føler håp av slutten.  

3. desember

En sånn rød amerikansk scooter av Henrik Øxnevad
Gyldendal, 2020

Erik er en rastløs ung mann. Han blir sammen med det noe ustabile paret Stian og Jannike. Han røyker litt hasj og drikker til tider mer enn nok. Han misliker skolen, krangler med de skilte foreldra og broren. Han drømmer seg et annet sted, spesielt når mormoren får kreft. Mormoren som oppfordrer han til trøbbel og som Erik har et nært forhold til. Forholdene hans fungerer heller ikke optimalt. Tre kan være for mye, når ikke alle tre er på samme vei.

Dette er en roman jeg gjerne skulle ha likt bedre enn jeg gjør. Jeg liker at seksualitet og legning blir tatt opp uten at det føles som hovedpoenget. Erik er i et forhold (med to) som sliter som så mange andre forhold. Dette er mer en oppvekstskildring av en person som ikke finner seg helt til rette. Han sliter med livet og klarer ikke helt å engasjere seg og vil bare vekk. Det er vel kanskje der problemet mitt ligger, i denne distanserte hovedpersonen, som gjør at jeg sliter med mitt engasjement i historien.

Stian er for øvrig en spennende karakter som jeg gjerne skulle ha blitt mer kjent med. Der er det mye på gang, men som aldri blir skrevet spesifikt. Så kunne tenkt meg en bok om hen.

Boka er ikke så lang og veldig lettlest. Den er fort gjort å komme gjennom. Den er nok ikke så fort glemt, så da har vel egentlig Øxnevad gjort jobben sin riktig. Det skal bli interessant å se hva Øxnevad kommer med neste gang.

Jeg fikk med meg forfattersamtalen med Øksnevad på Ungdomsbokgildet 2020. Veldig interessant. Fikk meg ikke til å like Erik noe mer enn tidligere, men jeg ønsket enda mer en bok om Stian.

Sterk biografi av Tara Westover

Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover
Gyldendal, 2019

Tara er 17 år, da hun første gang setter sine bein i et klasserom. Hun har vokst opp med foreldre som forbereder seg på dommedag og ser på myndighetene som satan selv. Å kombinere skole og verdenskunnskap med foreldrenes tro og verdenssyn blir særdeles utfordrende. Tara gjør en enorm reise, både indre og ytre.

Dette er en engasjerende bok på godt og vondt. Tara Westover har hatt et tøft liv. Jeg blir sint, frustrert og redd av å lese historien hennes. Skremt fordi den familieterroren faren og den ene broren hennes bedrev, er horribel. Men den gir også håp, fordi Tara kommer seg fremover i verden. Hun lærer å se verden på et annet vis enn gjennom øynene på faren.

En sterk biografi som både er inspirerende og grusom lesning. Utrolig godt skrevet. Dette er en bok som kommer til å sitte lenge igjen, spesielt på det følelsesmessige plan.

23. desember – Andromeda

Andromeda av Lars Mæhle
Samlaget, 2018

Simon (16 år) har flyttet til et nytt fosterhjem på bygda. Han er tøff og kan ta vare på seg selv, men han skjønner fort at han ikke er på toppen av haugen. Der sitter Sindre, William og Samuel. Simon vil helst bare holde seg unna alt og alle, men det blir litt vanskelig, når nabojenta Kaja stadig dukker opp i livet hans.

Dette er en bok som gjør meg eitrende forbanna. Jeg ville så gjerne at Simon skulle vise seg å være en tøffere person enn han var. Han skulle lissom være den tøffingen, men han kasta mobbeofferet Pippin til ulvene (Sindre & Co.). Simon hadde nok opplevd en del i sitt liv, men det hadde ikke gjort han til et bedre menneske. Pippin var egentlig den tøffeste, selv om han var så langt på bunn det går an å komme i hierarkiet.

Som dere kanskje skjønner, så er dette en bok som engasjerte meg noe enormt. Den terroren som Sindre & Co bedrev, Simons ikke akkurat fordelaktige oppførsel og stakkars Pippin. Kaja som kom inn som et lys i tunnelen for Simon, men som han var så redd for å gå til. Slutten ga meg en viss forståelse for Sindres oppførsel. Men grunnsetningen i boka er egentlig: Hva gjør man ikke for redselen? De var alle redd for noe/noen og midt oppi der sto den tøffeste: Pippin.

Minuset md boka var nynorsken. Jeg sliter med nynorsk og denne syntes jeg var skrevet på litt tung nynorsk. Heldigvis er kapitlene korte, boka er ikke så tykk og historien er engasjerende (selv om jeg var mest sint på de fleste).

Om grov mobbing, forelskelse og bygdedyret.

Minner meg en del om Ellers er jeg ikke noe menneske av Agnar Lirhus.