Pride: Nakken vil ikke bøye seg

Nakken vil ikke bøye seg av Per Knutsen
Cappelen Damm, 2021

Teo har det ikke så lett hjemme. Han frykter onkelen, mammas nye mann, og får hjertet revet ut, da moren blir alvorlig syk. Teo vandrer mye, for å slippe å være hjemme. Han får blant annet hjelp av en papirløs renholdsarbeider, selv om dette kan true hennes opphold. Andre er kanskje ikke fullt så bra for han. Det eneste Teo prøver på, er å overleve.

Dette er en hjerteskjærende roman om omsorgssvikt, skjeve maktforhold, vennskap og kampen for tilværelsen. Allerede fra første side blir hjertet grepet hardt tak i og der blir den holdt.

Jeg ble veldig investert i Teo. Han er så alene på mange områder, men allikevel med en sterk overlevelsestrang.

Boka bør leses på gode dager, da den er sår og krevende emosjonell, men heldigvis har den også håp.

Ikke snakk sant

Ikke snakk sant av Bjørn Ingvaldsen
Gyldendal, 2023

Miks mor har en tendens til å forsvinne. Miks storesøster sier det er viktig at ingen får vite, derfor må Mik ikke snakke sant. Søsteren har sluttet på skolen og går sjeldent utenfor døra. Mora pleier alltid å dukke opp, men nå har hun vært borte i flere dager. Det nærmer seg jul og hun har aldri latt barna være alene på julaften, men nå ser det ut til at hun virkelig har forsvunnet helt. Mik jobber hardt for at ingen skal få vite, men det blir vanskeligere og vanskeligere å skjule sannheten.

Dette er en hjerteskjærende bok om omsorgssvikt. Om barn som må håndtere mer enn de burde. Om hvordan skrekkhistorier ødelegger barnevernets gode arbeid. For Mik er så redd for at barnevernet skal splitte den lille familien opp, at han er villig til å gå langt for å skjule tingenes tilstand.

Bjørn Ingvaldsen tør å ta tak i vonde temaer og skriver enkelt, men effektfullt, om dem. Denne boka er intet unntak. Det er noe fascinerende med hvordan Ingvaldsen klarer å dra meg inn i handlinga. Lettlest om tøft tema.

Pride: Pappas lille gutt

Pappas lille gutt av Sven Henriksen
Skamløst forlag, 2023

Seks år gammel. Det var så gammel Johannes var første gang faren slo han. Deretter skulle det bli mange år med vold. Moren som valgte å bli, selv om hun var redd mannen en dag kom til å slå i hjel enten sønnen eller henne. Dette vaklende helvete med faren som et monster og en kjærlig far, sliter på gutten. Spesielt siden Johannes har syndige tanker og han vet at han ikke er blant de utvalgte til Jehova. Som 17 åring blir han kastet ut av Jehovas vitner og tar seg til Oslo.

Dette er en tøff bok om grov omsorgssvikt og sosial kontroll innad i sektmiljøet. Om en mormor som prøver sitt beste for å redde barnebarnet. Om å bryte fri og å klare seg til tross en vanskelig start på livet. Jeg fikk vondt av hva Johannes gjennomgikk.

En liten og lettlest selvbiografisk roman. Vond lesning, men også håpefull. Den hoppet tidvis i tid og akkurat det forvirret meg litt. Jeg skulle ønske denne hoppingen var gjort tydeligere.

22. desember – Ring hvis det er noe

Ring hvis det er noe av Åse Ombustvedt 
Ena Vigmostad & bjørke, 2021 

Emma har det vanskelig hjemme. Vanskelig med mamma som hele tiden maser. Mener det er noe galt med Emma. Emma vet det ikke er henne som er problemet, men hun vet ikke hva hun skal gjøre med problemet. 

Ombustvedt har gjort det igjen! Enda en sterk og uhyrlig sår diktroman for ungdom (som bør leses av alle). Igjen skriver hun om omsorgssvikt, men denne gangen om en overbeskyttende og kvelende mor. Jeg elsket Når er jeg gammel nok til å skyte faren min? og jeg elsker denne. Den smertefulle stemningen griper tak og røsker innvollene i fillebiter. Heldigvis er det glimt av håp mot slutten. 

Det som er fascinerende er hvordan Ombustvedt kan si så mye med så få ord.  

Det gjør mest vondt 
i magen, 
men jeg holder meg 
for ansiktet. 

(Dette diktet – delen av historien – forteller mye om kraftfullheten i det enkle). 

Dette er dikt for ungdom, men det kunne like gjerne ses på som en kortroman med svært korte setninger. Man får hele historien fortalt rett frem, men det sies også mye i det som ligger mellom linjene. Tegningene er effektfulle med sin ofte enkle strek og få farger. 

Boka har upaginerte sider og derfor har jeg ikke sidetall på det siterte diktet.

14. desember

Dette er ikke oss av Neda Alaei
Gyldendal, 2019

Etter at mora til Sanna dør, faller faren helt sammen. Sanna må ta ansvar både for seg og faren. Sanna har mista bestevenninna og har ingen å lene seg på. Så starter Yousef i klassen. Han kan ta bilder og utfordrer Sanna til å ta bilder av ting som betyr noe. Men Sanna får flere problemer enn faren, da skolen begynner å legge seg oppi livet hennes.

En enormt sår og sterk bok om omsorgssvikt. Om en ungdomsjente som får alt for mye ansvar og som desperat prøver å holde restene av faren, seg selv og livet deres samlet. Om en redsel for at skolen skal ødelegge det hun jobber så hardt for. Heldigvis har boka også et håp om at livet skal bli bedre, men først må Sanna slippe folk inn. Det er ikke så lett når man har levd en stund i unntakstilstand.

En bok jeg virkelig kjente på kroppen. Den gjør vondt å lese, men glad for håpet på slutten.

Relativt lettlest og ikke så tykk, men tung lesning på grunn av temaet. Stemningen er til tider klaustrofobisk sår. Burde leses høyt og diskutert.

Kinderwhore – En knyttneve av en bok!

Kinderwhore av Maria Kjos Fonn
Aschehoug, 2018

Uansett om Charlottes mor er hjemme eller ikke, er hun ikke tilstede i Charlottes liv. Charlotte får også tidvis nye «fedre». En av dem viser henne at verden kan være ganske bra. Mens en annen viser Charlotte en dystrere verden. Hun er tolv da livet revner totalt. Derfra går alt nedover i en spiral av piller, følelsesløs sex og annet faenskap. Inn og ut av institusjoner. Kommer Charlotte seg noen gang ut av helvete?

Dette er en knyttneve av en bok. Jeg føler meg mørbanka. Jeg kjenner en diger smerteklump inni meg. Dette er en smertefull og bra bok. Kjenner jeg ikke klarer å skrive en nærmere analyse eller lignende. Boka sitter for hard i meg nå (lest den i dag).

Sår, vond, smertefull, brutal. Ingen bør oppleve en slik smerte, men dessverre er det mange som har vonde opplevelser i bagasjen. Rått om omsorgssvikt og overgrep. Jeg er så glad det er håp i enden i denne boka. For når man er midt oppi helvete, så er det vanskelig å se håp.

Lettlest og en bok som kommer til å følge meg lenge.

Minner meg om Sarah av JT LeRoy. Like rå og tøff.

Røft og sårt om omsorgssvikt

Danielle av Ida Jackson
Aschehoug, 2016

Danielle (16) oppdager at hun trenger nye venner. Det har blitt for mye dop blant de gamle. Bestevenninna Ellinor er blant de ordentlige på Katta (som også egentlig Danielle går på). Via Ellinor blandes hun inn i Rød Ungdom. Mens de gamle vennene jakter på henne, får hun uventet hjelp da hun hoster opp lungene og den alkoholiserte mora plutselig har tatt seg en hyttetur…

Dette er en røff og sår bok om omsorgssvikt. Danielle beskytter alltid mora si uten å få noe særlig igjen.

Danielle har en kunstnerdrøm som hun tidvis trekker langt. Hun har sex når hun har lyst og virker sånn sett frigjort, men det virker ikke som om hun har helt kontrollen. Blant annet har hun hatt et tvangstrøyeforhold til nesten-kjæresten og moras liv har nok ikke hjulpet på Danielles sexsyn.

Mora er et stort irritasjonsmoment for meg. Totalt fraværende og uinteressert i dattera si, for så å plutselig bli omsorgsfull. Er det virkelig mulig? Eller er det Danielle som gjør moras handlinger større enn de er, fordi hun så desperat trenger det?

Språket er røft og ungdommelig, men kan til tider bli litt slitsomt. Historia er rå, rask og smertefull. Det gjør vondt å lese om hvor jævlig Danielle har og har hatt det. Jeg blir sint på mora hennes og jeg liker Ellionor og Pia (William er bare alt for sær).

Jeg ble overrasket over hvordan boka snek seg inn under huden min. Dette er ikke den beste boka jeg har lest, men en bok som trykker på en rekke følelsesknapper. Ganske klaustrofobisk også, men med håp i enden.

Handlingen er lagt i Oslo og gjenkjennelig for de lokalkjente.

(ebok)

Otto i Tryllemannens villskog

Tryllemannen av Bjørn Ingvaldsen
Gyldendal, 2014

Otto samler flasker og kjøper godteri og boller. Han skaffer seg ting på sin måte, mens mora er mest opptatt av at Otto ikke finner på noe tull. Han er i skogen og det er der han treffer Tryllemannen. Tryllemannen med sine trylletriks og godteri. Tryllemannen som liker myke mager…

Dette er en vond bok om omsorgsvikt og seksuelle overgrep. Otto er et lett bytte. Han søker etter noen som bryr seg om han. Hjemme har han en alenemor som kun er opptatt av at Otto ikke lager vansker for henne. Ellers fester hun mye og har ikke tid til Otto og hans vel. Mora har hatt flere kjærester gjennom Ottos oppvekst, mens faren er ikke-eksisterende.

Jeg ble både trist og sint av boka. Sint på mora og de voksne rundt som ikke brydde seg om Otto. Trist fordi Otto var så ensom og alene. Sint på Tryllemannen. Trist fordi slutten ikke øyner håp for Otto. Dette er en viktig bok, for det er mange Ottoer der ute. Man skal ikke tie seksuelle overgrep eller omsorgssvikt i hjel.

En ting jeg hang meg litt oppi var hvordan Tryllemannen blir beskrevet. Han bor i skogen, i en hule. Jeg har ikke hørt om noen Tryllemenn som bor i en hule. Det blir litt overtydelig hvor usosial denne mannen er. Tryllemenn (og -kvinner) bor midt i blant oss, ikke i skogen. Men nok om det, for ellers er boka god.

Minner meg om Sangen om en brukket nese av Arne Svingen som også handler om omsorgssvikt, men som har en mer positiv tone og slutt.

En ting jeg savner i slike bøker, er en side bakerst med informasjon om viktige nettsider og kontaktsteder. Det kan være at leserne blir nysgjerrige. Det er også dessverre mange som er utsatt for tryllemenn eller omsorgssvikt. Ved å gi leserne litt informasjon, så kan man hjelpe noen.

Ung.no har en egen side om overgrep. Du kan få svar på det du måtte lure på der.