Pride: Bergamot & Sunny Day

Bergamot & Sunny Day av Lyee Kitahala
Tokyopop, 2023

Riku er dumpet … igjen. Han aner ikke hva han gjør feil, men forholdene hans når aldri tremåneders merket. Hans kolleger og faste kunder på Sunny Day-kafé prøver å oppmuntre han, men de er alt for vant til hans stadige feila forhold. Så dukker rike Josh opp. Han er eier av kaféen. Josh viser interesse for Riku og de ender i seng, men Riku er usikker på hva de holder på med. Er de venner med fordeler i påvente av noe annet? Jo lengre dette varer, jo mer forvirret og følelsesmessig involvert blir Riku.

En søt manga om en litt skadeskutt ung mann som møter en eldre, rik mann som viser interesse, men er han egentlig interessert på den måte? Eller vil han ha et leketøy?

Her får du angstfylt tankekjør og søt musikk, samt hete sexscener. Jeg likte mangaen, men har jo lest lignende flere ganger før. Men den var sukkersøt og passe emosjonelt kaos.

Pride: Sixteen souls

Sixteen souls av Rosie Talbot
Scholastic, 2022

16 år gamle Charlie er en seer og han vandrer både i de levendes og de dødes verden. For vanlige folk er spøkelser ganske harmløse, men slik er det ikke for Charlie. Noen spøkelser er faktisk snille, noen av dem er hans venner. Mens andre er livsfarlige og må unngås. Også er det disse dødsloopene som han helst ikke bør falle inn i. Det finnes ikke mange seere, men en dag møter han på Sam. Noe skjer i hjembyen, spøkelser forsvinner og de to må samarbeide for å finne ut av mysteriet.

Her får man en spennende historie med mystikk, spøkelser og forelskelse. Jeg elsket hvordan historien seilet av sted med overraskelser hist og her. Så mange karakterer å bli glad i. Charlie og Sam har et godt samspill. Charlies spøkelsesvenner er herlige og mystiske. Charlie har til og med en spøkelseshund, Dante.

Charlie er kanskje ikke den typiske helten, siden han bruker beinproteser, men det forhindrer han ikke å gjøre en rekke ville valg for å redde de som betyr noe for han. Funksjonsnedsettelsen er en del av han, akkurat som hans evner til å se og kommunisere med spøkelser. Sam er rik og trans, og med kortere fartstid som seer. Men det forhindrer ikke Sam i å vite mer om enkelte aspekter ved evnen enn Charlie gjør. Sammen er utvikler de et ganske godt teamarbeid.

Boka minner meg litt om Cemetery boys av Aiden Thomas.

Pride: Forvitringar

Forvitringar av Sylvia Molloy
Les Bones Dones, 2023

Nesten daglig besøker Molloy sin gamle flamme og nære venninne ML. Og hver dag forsvinner ML litt etter litt. Alle minnene de har sammen. Alle MLs historier. Molloy forsøker å holde fast ved alt det som sakte blir borte for ML. Det er så sårt å se noen så kjær bli borte litt etter litt.

Dette er en ekstrem sår liten bok. Å se at noen man er glad i forsvinner litt etter litt, uten en eneste mulighet til å stoppe glemselen i å overta hele personen. Om å holde fast ved minnene man har felles, slik at de ikke forsvinner for godt.

Jeg likte boka bedre enn jeg hadde trodd. Den håndterte Alzheimer på en stille og forsiktig måte, med stor omtanke for den syke. Det skinner virkelig gjennom hvilken omsorg og varme Molloy har for ML.

Minner om Fredrik Backmans Og hver morgen blir veien hjem lengre og lengre.

Pride: Nakken vil ikke bøye seg

Nakken vil ikke bøye seg av Per Knutsen
Cappelen Damm, 2021

Teo har det ikke så lett hjemme. Han frykter onkelen, mammas nye mann, og får hjertet revet ut, da moren blir alvorlig syk. Teo vandrer mye, for å slippe å være hjemme. Han får blant annet hjelp av en papirløs renholdsarbeider, selv om dette kan true hennes opphold. Andre er kanskje ikke fullt så bra for han. Det eneste Teo prøver på, er å overleve.

Dette er en hjerteskjærende roman om omsorgssvikt, skjeve maktforhold, vennskap og kampen for tilværelsen. Allerede fra første side blir hjertet grepet hardt tak i og der blir den holdt.

Jeg ble veldig investert i Teo. Han er så alene på mange områder, men allikevel med en sterk overlevelsestrang.

Boka bør leses på gode dager, da den er sår og krevende emosjonell, men heldigvis har den også håp.

Pride: Tjenestepiken til Omicunlé

Tjenestepiken til Omicunlé av Rita Indiana
Solum Bokvennen, 2017 (NLB, 2018)

År 2034, Santa Domingo i Den dominikanske republikk: Acilde lever som gateprostituert og sparer til å få oppfylt lengselen i seg etter å skifte kjønn. Det er egentlig veldig enkelt med serumet Rainbow Bright, men det koster mye penger. Penger Acilde tjener ved å kle seg ut som ung gutt og suge kåte menn. Det er gjennom en kunde hun blir kjent med Esther Escudero. Esther har nær tilknytning til presidenten og går under navnet Omicunlé på grunn av sin hengivenhet til den afrokaribiske guden Yemaya. Hos Esther jobber Acilde som tjenestepike, men planene for Acilde er større enn henne vet om.

Dette er noe av det mer rare jeg har lest. Den starter ganske enkelt, men så skjer det ene etter det andre. Her får man klimaendring og samtidskunst, tidsreiser og sosiale forskjeller, rasisme og kjønnsskifte. Verden vi møter kan være ganske brutal og rå.

En merkelig historie som jeg sleit med å henge med i på lydboka. Det ble for mye fremmed og for mange navn jeg sleit med å skille fra hverandre. Det hadde kanskje vært lettere om jeg hadde lest boka fysisk, siden det er enklere å gå tilbake der. Men det var noe interessant med historien, selv om det er vanskelig å putte fingeren på det.

Lest av Charlotte Grundt.

Pride: Stjerne stjerne

Stjerne stjerne av Kaori Ekuni
Bazar, 2006 (NLB, 2009)

For å få slutt på foreldrenes mas, gifter Mutsuki og Shoko seg. Shoko er emosjonelt ustabil og drikker for mye, mens Mutsuki er homofil og har kjæreste. De har stor forståelse og aksept for hverandre, men samfunnets forventing og foreldrenes krav blander seg etter hvert for mye inn i Mutsukis og Shokos verden.

Denne boka gjorde så ulidelig vondt. Tre stykker med hver sine smerter, mest på grunn av samfunnets (foreldres) forventninger og krav. Det er fint å se hvordan de tre prøver å få ting til å fungere seg mellom, mens trykket utenfra stadig gjør det vanskeligere å beholde det de har.

Jeg syntes Shoko og Mutsukis kjæreste Kon var veldig slitsomme i starten, men de vokste på meg. Mutsuki likte jeg med en gang. Jeg fikk så mye omtanke for disse tre og kjente på sinne ovenfor foreldre som presset på med ønske om barn som kunne ødelegge. Men barnepresset blir plutselig det minste problemet etter hvert. Jeg bare likte boka godt. Fint at handlingen vekslet mellom Shoko og Mutsuki. Shokos deler kunne fort bli litt slitsomme, da hun har en krevende personlighet. Men jeg likte den varmen de to omfavnet hverandre med. De er en herlig trio.

Boka utkom første gang i Japan i 1991. Tenk det sjokkert, når leserne møtte en lege-homo og en alkoholisert kvinne i et skinnekteskap!

Lydboka er innlest av Ole-Thore Hasseldal og Marit Christensen.

Minner meg litt om Brokeback Mountain av Annie Proulx.

Pride: Det ingen ser

Det ingen ser av Anna Ahlund
Gyldendal, 2018

Etter et uventet nyttårskyss, bestemmer Sebastian seg for at han skal kysse en ny hver måned. Vennen Fride er opp etter ørene forelsket i Miriam. Mens Yodit maler og maler, klarer Johannes knapt å male noe fornuftig. Men han leser Karin Boye og prøver å håndtere savnet etter storesøsteren. Tvillingene Linn og Aron har fått hver sine styrker og står langt fra hverandre, men på merkelig vis føres de sammen av denne brokete vennegjengen.

Jeg likte boka. Vi følger en vennegjeng som minker og øker, konstellasjoner som endres og dette ville påfunnet av et nyttårsforsett som kanskje ikke var det smarteste forsettet.

Boka tar opp flere temaer som sorg og savn, usikkerhet og søken, forelskelse og masse følelser. Den har en god blanding av det en ungdomsbok trenger. Dette er dog ikke en ungdomsbok for de yngste. Den er ganske grafisk i sexbeskrivelsene, men også veldig nedpå. Kanskje yngre ungdom burde lese den, for den har kun sex med samtykke.

Jeg liker at boka tar mangfold som en naturlig del av livet uten å lage et nummer ut av det. At sex ikke er skambelagt, men spennende og naturlig.

Hørt som lydbok. Innleser Christian Hestø.

Jeg har lest og likte godt Ahlunds første bok, Bare du, også.

Pride: Halvor Bakke – Mitt rom

Halvor Bakke: Mitt rom av Svein Tore Bergestuen
Cappelen Damm, 2024

På Bakke gård (Stavern, Larvik, Vestfold) vokser Halvor Bakke opp. Han er odelsgutt, men har ingen planer om å overta. Han vokser opp i en konservativ frikirkemenighet som han opplever som både trygt og trangt. Trangt, fordi han innser at han liker gutter. Sånne som han kommer til helvete. Halvor har stor trang til å reise og oppdage verden. der ute i den store verden, finner han større aksept, kjærlighet og inspirasjon.

Denne biografien er både sår og varm. Mobbingen han beskriver, river i hjertet. Men det er også varmende å lese om nær familie som, tross religiøs overbevisning, fortsatt støtter og elsker barnet sitt, da han kommer ut til dem i voksen alder. Å vokse opp som skeiv i et konservativt, religiøst miljø, gir et ekstra lag angst. Det er herlig å se hvor godt Halvor Bakke har klart seg. For det er imponerende det han har bygd seg opp.

Jeg var i utgangspunktet skeptisk til biografien, men er nå veldig glad for at jeg leste den. Den er godt skrevet av Svein Tore Bergestuen og man kjenner varmen og omtanken til Halvor Bakke gjennom teksten. Han har virkelig kommet langt og jobbet hardt. Ganske inspirerende lesning!

Pride: All the invisible things

All the invisible things av Orlagh Collins
Bloombury, 2019

Det er fire år siden mora døde og Vetty, lillesøstera og faren flyttet midlertidig til tanten. Nå er de tilbake i London. Vetty treffer igjen bestevennen Pez, men noe har endret seg. Pez er annerledes, men det er Vetty også. Kan de finne tilbake til gammelt vennskap? Vetty treffer også kjekke Rob og Pez’s (muligens) kjøreste March. Og midt oppi alt med venner, familie og savnet etter mora, må Vetty også finne ut av seg selv.

Boka er en blanding av litt langtekkelige og skikkelig fengende partier. Alt i alt er historien bra. Tidvis veldig sår og vond. Morssavn, utfordrende familieforhold, hemmeligheter og forelskelse – altså en god blanding. Jeg likte at boka tar opp en avhengighet som det skrives lite om (no spoliers).

Det er egentlig merkelig med historier som får leseren med seg, selv om man kanskje ikke elsker boka fra første side eller hele tiden. Dette er en sånn bok, hvor jeg ville vite hvordan det gikk, selv om det tidvis var kjedelig.

Pride: Fallgard

Fallgard av Martin Baldysz
Samlaget, 2024

Ingeborg bor på en øy i havgapet sammen med foreldre og småsøsken. Hverdagen består av gårdsarbeid, fiske og bedehusmøter, men Ingeborg drømmer om noe annet. Et annet liv enn øya. Men det er noe som holder henne på øya også: den nylige enken Olaug.

Denne boka går så sakte, så sakte. Det er så ensformig liv. Det skjer noe i Ingeborg, men alt går så langsomt. Det stopper opp hele tiden, komme rikke helt av flekken. Jeg sleit med å fokusere. Måtte holde på med annet i tillegg, mens jeg hørte på lydboka.

Romanen er godt skrevet, selv om den ikke passet meg. Det er forresten en episode med ørnefangst som er kvalmende og som virkelig slo luften ut av meg.

Hørt lydbok lest av Gjertrud Jynge. Nynorsk.